Bluebonnets

Brenham er et av de stedene der de er kjent for å ha mye bluebonnets. Det fins bl.a. flere ruter man kan kjøre og se store, flotte enger fullt av bluebonnets på våren . Bluebonnets er state flower i Texas. Navnet har den fått fordi hver enkelt lille blomsterblad ligner på hattene de kvinnelige pionerene brukte. (bonnet=kyse)

I har det dessverre vært veldig tørt, så blomstene er små og det er få av de i år. Vi bestemte oss for å ta en blomster/fototur likevel. Vi fant en eng der det var en del blomster så noen bilder ble det da.

Texas paintbrush. Fin den også.

Litt blått

Alvorlig til fotografering.

Birthe in action.

Bluebonnet!!

Blomsterpiken

Helgen etter skulle vi prøve å ta noen familiebilder i

blomsterenga, men det var ikke mye blomster å finne.

Ikke mye blått her nei.

Men vi fant denne store pistolen på vei hjem,

bare i Texas man kan støte borti noe sånt.

Kul postkasse hadde de også.

Crawfish

Som seg hør og bør må man smake på crawfish(kreps) mens det er sesong for det. Linda og Donald handlet inn masse crawfish og tilbehør(mais, potet og løk) og inviterte til skikkelig Louisiana crawfish party.

Crawfish er i slekt med hummer og smaker ganske likt, bare at den er mye mindre. På typisk Louisiansk vis er det selvfølgelig krydderet som gjør susen, i tillegg til de ulike sausene man har til. Sesongen varer fra mars til juni, men forståsegpåerer mener den er best tidlig i sesongen. Poteter, mais, løk og diverse krydder has i en stor koker sammen med crawfish. Etterpå er det bare helle alt utover bordet og forsyne seg. Skikkelig godt var det.

Terry og Donald var sjefskokerne.

Aluminiumsfolie og litt tørkepapir er alt som

trengs av oppdekning, så er det bare å forsyne seg.

Vi spiser til det er mørkt og nesten tomt.

Reidun og Linda, veldig fornøyd begge to.

Noen spiller spill...

mens andre bader litt.

Gleder oss til neste års crawfish party allerede.

The Bushpark

En dag på vårparten tok jeg en fridag fra den vanlige sykkelturen og ble med Kyrre på omvisning inni Bushparken. Kyrre har studert og funnet mye liv inne i parken og vet hvor han skal se etter de ulike krypene. Han inviterer ofte med seg andre hjemmeværende fruer og menn og forteller og viser fram mangfoldet som fins i naturet rundt rundt oss. Han lovte oss at vi skulle få se både slanger, andre ekle dyr og andre mindre ekle dyr.

Vi fikk en flott tur, så flere slanger, villsvin og mye flott natur. I tillegg fikk vi vite mye om hvilke slanger og edderkopper vi burde holde oss unna, og ikke minst hvor og hva vi skulle se etter i naturen.

Hvis du ser godt etter er det en slange på vei

oppover på venstre siden av roten et sted.

Her kom vi over en annen søt liten krabat

Her er kompisen til Kyrre, denne ser han nesten hver gang han er ute på

denne runden, en cottonmouth, som er en av de fem giftige slangene i Texas.

Litt trolsk stemning i de texanske skogene også.

En søt liten sommerfugl.

Her en annen slange, uvisst hvilken type.

Denne er ikke langt unna, men det var utrolig vanskelig å se den.

Denne var nok ikke farlig i det hele tatt, den hadde nok ligget der lenge

og hadde nok ikke planer om å flytte på seg på en stund heller.

Her ligger det en slange ca 50 cm unna Kyrre,

i tillegg til den som ligger i vannet og koser seg.

En av de mange fuglene som fins i parken.

Tørt, vått og frodig om hverandre.

Så til og med en større fisk på veien hjem.

Astros

Siden Ellen synger i koret på Beck, fikk hun i år være med en av Astro sine hjemmekamper og synge nasjonalsangen. Koret får stort sett være med en gang i året, og de får selvfølgelig se kampen etterpå også.

Mor hadde som vanlig meldt seg frivillig til å passe på ungene, men siden Per også denne gangen var på reise, gjorde det tingene litt mer komplisert. Ungene må nemlig sitte på i bussen på vei ned dit sammen med de voksne som skal passe på, men vi må sørge for å kjøre de hjem selv. Alle de vi kjente skulle ikke dit, så da måtte jeg bare innse at jeg ikke fikk gjort oppdraget mitt. Heldigvis godtok de at jeg kjørte min egen bil ned og jeg fikk lov til å være chaperone likevel mens de spiste og etterpå sang.

Etter en god pastamiddag bar det bortover til Minute Maid parken. Ettersom jeg som vanlig hadde kamera med stor linse, ble jeg utnevt til pressefotograf og fikk være med koret utpå banen da de sang. Veldig morsomt og en spesiell opplevelse. Selv om dette gjøres hver dag, var det veldig viktig for de å informere meg om at jeg ikke måtte gå på grusen og holde meg tett inntil sjefen som også selvfølgelig går ut sammen med koret.

Det blir litt venting...

men endelig så begynner det snart..

først litt oppvarming og presentering av spillerne

så endelig utpå banen

Alle salutterer

På storskjerm

Så er kampene i gang og oppdraget utført.

Home run???

Is må til...

Minute Maid parken er en ombygd togstasjon, dette toget går noen gang fram og tilbake under kampen. Appelsinene er selvfølgelig reklame for minute maid juice.

Astros tapte dessverre kampen.

Norges besøk

18.-20. april fikk vi stort besøk fra Son; Dorte, Truls og guttene stakk innom noen dager i forbindelse med påsken og planlagt tur til New Orleans og Orlando. Selvfølgelig måtte Per av gårde igjen på reise med jobben, men han rakk tidligere hjem enn ventet så han fikk noen timer med de før de dro videre igjen.

Det var nesten som julekvelden da de kom, og Dorthe åpnet kofferten som var full av norske ting. Etter å ha vært uten makrell i tomat og norsk kaviar på lange tider, ble vi kjempeglade da vi fikk påfyll både av dette, norsk sjokolade, blader, aviser og mye, mye mer. Og vi som hadde blitt glade bare for å få noen norske aviser i hånda.

Siden de bare skulle være en hel dag, brukte vi den dagen på Space Centeret i Houston. Et godt valg og vel verdt turen ned dit. På veien hjem tok vi turen innom den lille nærbutikken som absolutt ikke er den største, men for nordmenn som er vant til lille Kiwi på Sletta, var det en liten opplevelse bare å se hva de hadde. Spesielt olivendisken imponerte Truls;"tenk å ha en hel disk med bare oliven.."

Ellers koste gutta seg i bassenget, selv om det ikke var mer enn norsk fjordtemperatur de fikk dyppe seg i.

Jonas og Dorte koser seg ved bassenget.

Truls og Thomas ved Saturn V raketten, imponerende stor.

Norske vafler

og en hel haug med norske aviser, lykke...

Deilig å sitte ute i april med shorts.

MS150

Helgen 16. og 17. april var det igjen klart for sykkeltur fra Houston til Austin. Men både høydetrening, skitrening, bodypump og mange mil på sykkelsetet, var vi så klare som vi kunne få blitt. Utstyret var sjekket og funnet i orden, så da var det bare å plassere unger hos to snille venner og dra av gårde. Kanskje ikke akkurat det mest romantiske man kan gjøre når man har plassert ungene en hel helg hos andre, men kjempegøy, utfordrende og utrolig mye stemning å ta med seg hjem igjen. Utrolig imponerende hvor mye folk stiller opp og hvor engasjerte alle er. Det er et stort apparat som skal til for lose ca 13.000 syklister opp til Austin med flere matstasjoner underveis og en stor camp site der alle skal dusje og spise nesten på en gang.

Her venter vi på klarsignal etter ulykke nr 2. Denne gangen ble det visst kragebrudd. Heldigvis ingen alvorlige ulykker i år.

Og vi venter.....

og vi venter...

En av de mange matstasjonene

Solnedgang ved teltplassen

Klar for dag 2

Ballongsykkel ved starten

Endelig i mål: 256 km i løpet av to dager.

I år var været litt bedre, så vi syklet challenging route gjennom Bastrup parken i år. Der er det mer kupert og en god del mer bakker. For texanere som ikke er vant til bakker, var dette ganske så tøft, noen måtte gå av syklene oppover de værste bakkene. For oss nordmenn med lite bakketrening, var det deilig å endelig kunne trå til litt og kjenne at savnet etter motbakker og nedoverbakker nok har vært tilstede mer enn vi har ant.

Innsamlingen til MS fortsetter fremdeles, med krav om minst $400 fra hver deltaker, kommer de opp i store summer som hjelper fortsatt forskning på MS. Totalt håper de på ca

$ 17-18 millioner.

Da gjenstår det å se om vi kommer til å melde oss på en tredje gang neste år.