søndag 14. februar 2010

Februar 2010

Ettersom tiden går og vi stadig opplever noe nytt, er det nå plutselig vanskelig å finne på hva jeg skal skrive som overskrift. Vi har nå vært her i over ett år, tiden flyr, men vi syns vi får opplevd mye selv om det etterhvert har blitt hverdag og mye rutiner. Vi får se om neste bloggavsnitt får mars som overskrift eller kanskje vi har opplevd noe litt mer spesielt til neste gang.

Det har da skjedd litt siden sist, selv om det blir mye hverdagslige ting for tiden. Etter ett år har jeg nå endelig satt av litt mer tid til foto og bilderedigering. Et av målene mine mens jeg er her er å få organisert alle digitale bilder og prøve å få en del av de inn i fotobøker. Den siste tiden har det vært så mye dårlig vær at jeg har prøvd å prioritert bilderedigering og har nå endelig fått 2009 redigert og organisert. Da står det bare igjen et utall med fotobøker og forhåpentligvis etterhvert å få organisert alle digitale bilder på ett sted.

Jeg meldte meg frivillig til å hjelpe til i "husstell" på skolen til Andreas. De skulle lage en såkalt quillow(pute som også kan brukes som teppe), og de trengte litt hjelp i de første timene for å få satt i gang med klipping og sammensetting av disse tøystykkene. Jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå, det er tross alt 14-15 åringer det er snakk om. Men det gikk over all forventing, og litt moro å se hvor forskjellige de ulike klassene er. Jeg var der og hjalp til i fem forskjellige klasser. Etter å ha opplevd klassen til Andreas skjønner jeg at hun ikke lyver når hun sier at det er favorittklassen hennes. De er bare gutter i den klassen og de er en fin gjeng. Det var ikke noe bråk, de var høflige alle sammen og gjorde hele tiden det de skulle. De andre klassene var helt greie de også, men de hadde noen uromomenter som selvfølgelig ødela for resten. Det var uansett litt moro å få sett litt mer av skolen til Andreas og hvordan de har det i klasserommet. Men du verden så slitsomt det må være for læreren å ha det samme hver time hele dagen. Jeg var dødssliten etter 5 timer, 5 klasser og gjentatt det samme 5 ganger, og enda hadde læreren 3 klasser igjen.

Jeg har også vært på skolen til Ellen igjen, bl.a. ny naturfagtime. Denne gangen var det elektrisitet vi skulle igjennom. Vi hadde mange forsøk vi skulle gjennom, og selv med en hel time og løfte om god tid, kom vi ikke gjennom alt vi skulle. Men jeg tror faktisk at siden vi ikke gikk så fort igjennom det, så fikk jentene mine både forståelse for hva som skjedde og de skjønte prinsippene. Hmm, det var kanskje lærer jeg skulle vært likevel...eller ikke....

Både Per og jeg var med på "familyfunbreakfast" på skolen til Ellen en fredag før skolen startet. Ellen spiser vanligvis frokost hjemme, men alle elever har tilbud om å spise frokost på skolen hver dag. Vi bestemte oss for å prøve og kjøpte frokost i kantina. Syns vel ikke akkurat det var den beste frokosten. Det eneste som var sunt var vel bananen. Ellers var det taco med omelett, bagel, youghurt(ok, litt sunt det også), cocopops og cheerios, og vi kunne velge mellom sjokolademelk og vanlig melk(ingen lett- eller skumma melk). Kanskje ikke det værste man kan spise, men dog.... Det var uansett hyggelig å ha frokost på skolen og vi fikk snakket med flere av lærerne.

Ellen er den i familien som har mest aktiviteter og finner gjerne andre aktiviteter enn de vi har tilgang til via en eller annen skjerm. I det siste har hun vært på på både overnattingsbursdag, teatercamp på skolen, hatt spillekveld(brettspill) hjemme og diverse aktiviteter med speidern. Teatercampen var rett etter en overnattingsbursdag, sju timer en lørdag. Hun hadde hatt det kjempegøy og lært mye om teatersminke, dans og til slutt hadde de oppvisning for foreldre og søsken. Det var utrolig mye de hadde lært bare på en dag og de var kjempeflinke til å framføre. Det var en travel lørdag for Ellen, etter framvisninga var det pianoundervisning og etter det igjen var vi på en weddingshower. Lindsay og Ryan skal gifte seg i mai og her er det visst vanlig med weddingshowers også, ikke bare babyshowers. Det var Bernie, en annen kollega av Per som dro det hele i gang, og vi hadde en kjempehyggelig kveld hjemme hos de.

På speidern til Ellen har de mye aktivitet for tiden, det er girlscoutcookietid, noe som betyr at foreldre må være med jentene når de skal ut og selge. Ellen har satt seg som mål å selge 700 stk, noe hun nå skjønner kan bli litt vanskelig. Etter tre runder i gata og en på jobben til Per, har hun nå kommet opp i 118 stk. Cookiene skal først bestilles, så skal de leveres ut og kreves betaling for. Dette tar utrolig mye tid, noen har allerede solgt 6-700 stk, imponerende.

Ellers har Ellen hatt talentshow og swap-party med speidern. Talentshowet gikk ut på at de skulle vise eller gjøre noe hadde talent for, Ellen valgte å spille piano selvfølgelig. På et swap-party lager de mange små duppeditter av ulike materialer og så bytter de til seg andre når de møter andre tropper, i tillegg hadde italiensk aften samme kveld. De fikk italiensk mat og lærte en del om Italia og italienske skikker. Dette skal de så vise fram på en world thinking day senere.

Andreas har begynt på boyscout også, litt under tvil, men han gleder seg til campingturene i alle fall. Her er det et utall med skjemaer som igjen må fylles ut og en hel haug med merker som de kan ta etterhvert. Flere av kompisene til Andreas på skolen er med her, så det blir litt sosialt med de i alle fall. Her er det nesten sånn at dersom han skal være sammen med kompisene fra skolen, må han nesten være med på de samme aktivitetene. Ellers i løpet av uka er de opptatt med lekser og organiserte aktiviteter.

Vi fikk også med oss Superbowl på tv´n denne gangen. Det var virkelig spennende med New Orleans i finalen. Det var nesten ingen som hadde trodd de skulle komme så langt som til finalen, og i tillegg så vant de hele sulamitten. Mardi Gras feiringen i New Orleans i år var nok mye større enn vanlig siden de selvfølgelig måtte feire gullet i tillegg.

Siden sist har jeg fått prøvd meg på Hong Kong massage, skikkelig hard massage over hele kroppen, litt vondt og litt godt. I alle fall godt etterpå når vi i tillegg tok lunsjen på et DimSum sted.

Denne vinteren har visst vært den kaldeste vinteren de har hatt her på flere tiår, og selv for en stakkars nordmann har det vært trist med kulde og regn som vi jo er vant med fra før, men ikke hadde trodd vi skulle ha så mye av her borte. Noen dager innimellom har det vært fine solskinnsdager, men det har blitt mye boblejakkevær ute og peisfyring inne. En kveld vi skulle prøve å varme oss litt i jaccuzzien ute, måtte vi vente en ekstra time i forhold til tidligere før det ble skikkelig varmt. Klager ikke, men det hadde nå vært greit med litt varme når vi først var her. Vel, det blir nok plutselig varmt nok.

15. februar hadde ungene fri siden det var Presidents Day. Siden Per jobbet og været var sånn ymse, ble det til at vi tok en liten tur ut i parken for å få litt frisk luft før vi krøyp inn igjen og fikk med oss OL-sendingene. Det var såvidt det var plussgrader og med kald vind var det nesten ingen andre ute, kun de som måtte ut å lufte hunder. Vi møtte ingen andre som var ute og luftet ungene sine heller.
Familyfunbreakfast

Møtte denne lille karen på en av sykkelturene mine.

Lindsay og Ryan åpner gaver.

Andreas gjør lekser i art.


"Hele folket i arbeid!!"

En av de få t-skjorteværdagene!!