Endelig framme

Da er endelig hele familien på plass i Houston. Flyturen gikk utrolig greit. Selv med trange seter, har knærne til Per overlevd. Vi andre i familien har bare problemer med å sitte stille så lenge av gangen, men vi klarte det også.

Litt oppdatering på julefeiringen for oss i år: Etter at alle tannlege, lege og sånne kjedelige ting var unnagjort, dro vi til Stranda og mormor og morfar på lillejulaften. Endelig noen få dager der vi slapp å tenke på pakking og rydding. Det ble i steden for to deilige dager med mye julemat og godt selskap. Julaften ble feiret hos min søster og vi var samla hele gjengen, bortsett fra Daniel som dro til Gran Canaria julaften. Vi rakk heldigvis å være sammen med han noen timer lillejulaften og Andreas fikk være hos han til han dro på formiddagen julaften. Dagen etter gjentok vi det samme med hele sulamitten hjemme hos mormor og morfar. Det gjorde utrolig godt for alle at vi fikk være så mye sammen nesten hele familien. Det skjer jo ikke så ofte, derfor er det desto hyggeligere når vi først får det til. Vi fikk også vært litt sammen med noen søskenbarn som tok seg tid til å stikke innom, hyggelig.

Det ble heldigvis mange små gaver i tillegg til noen bøker vi hadde ønsker oss til jul. Utrolig nok fikk vi plass til alt i alle kofferter. Per og jeg dro ned igjen til Son 2.juledag, mens barna ble igjen og fikk feira litt mer jul. Det ble tre dager med intens pakking og rydding og litt mer sosialisering før avreisen. Vi fikk med oss lunsj på Oliven samt to gode middager (dansk and og lutefisk). Den siste ryddingen og pakkingen gikk seint, men egentlig ganske greit. Mandag ettermiddag sto vi utenfor huset med seks kofferter som skulle inn i en liten mazda 626 som allerede hadde 4 sommerdekk bak i bilen. Utrolig nok fikk vi(dvs Per) plass til alt. Den vanligvis så optimistiske Reidun trodde ikke det skulle gå, men alt fikk plass. Så med seks kolli, fire dekk, to sekker, en barnestol og noen gamle ski på taket, var det bare å sette kurs mot Gardermoen og SAS hotellet. Bare en halvtime etter at morfar og barna hadde kommet med bussen fra Stranda, var vi der(snakk om bra timing). Etter en kort natts søvn, bar det av gårde med flyet halv sju. Mazdaen og morfar klarte turen hjem til Stranda kjempefint. I følge morfar står nå bilen nyvasket og avskiltet i garasjen den har vært borte fra i ca 2 år.

Her i Houston var det ca 18 grader da vi landet, av med alle jakker og bort med vinterstøvler. Andreas og Ellen må i alle fall ha nye småsko. De nærmeste dagene vil nok bli brukt iherdig til å rette litt på finanskrisa. Har en lang liste med ting vi har behov for. Men det er da moro å være litt store på konsumering en gang i blant, i alle fall så lenge behovet og cashen er til stede!!

Flyttelasset drar

Nå håper jeg alle problemer med flyttelasset er over. Etter å ha jobbet hardt hele helgen med å finne fram, lage flyttelister og få alt klart til flyttefolkene skulle komme mandag morgen, så kom de ikke!! De hadde glemt å bestille bil, så de kom ikke før dagen etter. Vel, da var det bare å vente og bruke den dagen på andre ting. Dagen etter opprant, men plutselig så kunne de ikke komme før klokka 12! De kom klokka tre!! Og neste dag skulle de komme klokka åtte, men da kom de klokka to!!Og tredje dagen kom de i alle fall nesten når de skulle.

Men du verden så effektive de er når de først setter i gang, to mann tømte alt i skap på stue og pakket ned alt vi hadde funnet fram fra kjøkkenskap(ikke så rent lite...) pluss begynte å pakke inn kjøkken- og stuemøbler. Tredje dagen, når de endelig tok resten, var det fire staute karer som pakket og bar ut alle esker og møbler. Jeg trodde ganske så lenge at de ikke skulle få plass til alt, men det gikk. Og de hadde enda litt plass.

Selv om det ble to dagers forsinkelse og mye styr pga det, så gikk det jo greit. Planen er at båten skal være i Houston den 13. januar, også går det vel noen dager med tolldeklarering og klargjøring. Men vi har klart oss med lite før, og skal nok gjøre det igjen.

Og du verden så tomt det ble i huset, ekko overalt. Så nå er det bare å sette igang med å pakke ned resten som skal lagres i huset. Godt å endelig kunne se en ende på nedpakking. Gleder meg stort til oppakking. Vel, det blir nok ikke mye oppakking, bare sette på plass. De pakker nemlig opp igjen alt som er pakket ned når det kommer fram. Sånn luksus....noe man godt kan venne seg til.

Første tur til Houston

Da har mor og far i huset vært på en snartur til Houston for å sondere terrenget før den store flyttedagen for hele familien. Vi har vært så heldige å få besøkt noen nordmenn som bor her allerede og fått mange tips om hverdaglivet, hvor man kan gå å spise, shoppe og diverse andre ting. Vi har booket leilighet, og det ble San Brisas som vi hadde forespeilet. Leiligheten er ganske så stor(ca 230 m2), med tre digre soverom og tre bad pluss en liten do, altså fire doer som må vaskes med jevne mellomrom(her kan det kanskje se ut som om det ikke må til en liten Maria eller Juanita fra Mexico som må komme inn å vaske litt innimellom). Det blir nok litt stort for en familie som er vant til små soverom og ikke fullt så mange doer. Men hvem vet, kanskje man blir vant til det også. På uteområdet har vi tom to små golfputtebaner, bare i USA man kan ha det sånn vel....

Vi har også rukket et besøk på Ikea, og vi skjønte fort at utfordringen ikke blir å finne noe som passer her, men at dersom vi skal ta med møblene hjem til Norge så må de faktisk passe inn i "små" norske hus. Nå er det jo ikke så mange møbler vi trenger, siden vi skal ta med mye hjemmefra, men det er fristende å kjøpe store senger og store bilder til å ha her.

Leiligheten ligger faktisk i "Karl Johans gate" inne på området i SanBrisas. Grunnen til det, er jo selvsagt at det er mange nordmenn akkurat i den gata. Nå er det jo ikke akkurat nordmenn vi har dratt halve jordkloden rundt for å treffe, men det kan jo være et godt utgangspunkt. Nordmenn er i alle fall veldig kjekt å bli kjent med når man er ute i den store, vide verden.

Dagene har også gått med til å sjekke ut hvilke biler som er på markedet. Og her er det faktisk Per som har det største problemet. Vi har bestemt oss for å kjøpe en sjuseter(til mor) og far kan få lov til å tilfredstille sin store drøm om å eie en sportsbil. Problemet er bare at det er så mye å velge i, og Per har ingen anelse om hvilken bil han vil ha. Et lite luksusproblem får man vel heller si.

Litt shopping har det også blitt tid til, her er de i full gang med seasonsale og utvalget i butikkene er selvfølgelig noe helt annet enn det vi er vant til fra Norge.

Ellers må jeg si at førsteinntrykket av Houston, er vel egentlig at det er ganske så amerikansk her, utrolig likt området vi bodde i i Charlotte, bare "litt" større. Og i og med at alt er flatt og utrolig likt overalt, vil nok mor i huset få litt problemer med å finne fram. Jeg har jo oftest mistet retningen bare jeg snur meg en kvart runde....kanskje det er mor som skal ønske seg gps denne gangen....

Vi rakk også en liten tur ned til Galveston, her kan det se ut som om det blir flere turer når havet varmes opp utover våren. Mange flotte sandstrender flere mil nedover. Men det var jo litt rart å se rester av ødeleggelsene etter Ike. Flere steder langs kysten var veien helt borte, og et langt stykke måtte vi kjøre på stranda. Men verst var det jo å se ødelagte hus, stakkars folk.

Skolene til Andreas og Ellen ble også behørig sjekket, og førsteinntrykket er at det er noen flotte skoler de skal gå på. Ellen sin skole er relativt liten(650) elever, mens Andreas har rundt 2000 andre kan bli venner med. Andreas har allerede fått vite at han får gå i samme klasse som Sindre som også er norsk.

Når det gjelder det værmessige, blir det litt anderledes enn hjemme. Men vinterstid kan det skifte brått her. Det fikk vi erfare på den korte uka. Den ene dagen hadde vi regn, temperaturer på opp mot 22-23 grader, mens avreisedagen blei det null grader og snø!! Så etter ni timers venting hadde de endelig fått tak i nok avisingsvæske. Det var tydelig at dette var de ikke vant til.