Tur til Norge

Mandag 15. juni landa vi endelig i Norge. Flyet var i rute, men med seter som ikke kunne legges ned, var det en vond rygg på mor noen dager etterpå. Og alle døgna! Det var ikke før vi kom på flybussen på Gardermoen at de søte små sovna, og da var det ikke lett å få liv i de igjen på Sonsveien. De sjangla ut av bussen, men våkna fort da vi ble møtt av både Gunn og Catherina.

Den første uka var Ellen og jeg hos Cath & co. Anna og Ellen brukte nøyaktig to sekunder før de var tilbake i samme fnisemodus som før vi dro i desember. Andreas overnatta hos Theodor fra dag 1, og det så ut som om de fremdeles var på samme planet begge to.

Ellen og Andreas ble med på de tre siste skoledagene i Norge, og de har virkelig kost seg og hatt det moro sammen med sine gamle venner. Den siste skoleuka er det alltid mange avslutninger og mye å være med på så vi fikk sannelig kjørt oss på ettermiddagene med grillfester, avslutningsfester, midtsommerfest og noen bursdagsfester.

Ellen fikk feira bursdagen sin med poolparty i USA før vi dro, og fikk også feira bursdagen i Norge med bowlingbursdag en dag og avslutningsfest med skolen på selve bursdagen.

Jeg fikk med meg både avslutning på Jacobine med vanngymmen og siste treningen før sommeren (der slo de til med champagne på den harde kjernen som var igjen i dusjen til slutt, en utrolig flott gjeng) I tillegg rakk jeg både besøk hos lege, tannlege, frisør og lunsj på spahotellet med Gunn, alle behov dekka for en lang stund framover.

Som vanlig var det midtsommerfest hos Berit og Arne, med gamle og nye aktiviteter. Det var flott vær, selv om det så utrygt ut en stund. Årets helgrilla gris, smakte som vanlig fortreffelig, og voksne og barn koste seg med fotballkamp, volleyballturnering, quizz, leker og mye mer. Kjempegøy å få møte så mange kjente når vi var i Son.

Vi rakk også et besøk innom Kongsberg. Og endelig tok vi oss tid til en tur i Sølvgruvene. Det var kjempegøy og veldig interessant. Vi ble kjørt inn i fjellet av det gamle gruvetoget og fikk en flott omvisning inni gruvene. Barna fikk gå på skattejakt og etter turen fikk de lage sin egen mynt. Etterpå var vi innom Irene og co som diska opp med kjempegod grillmat på terassen. Været viste seg fra sin beste side og vi kunne sitte og skravle på terassen til langt på kveld.

Tilbake i Son var vi på flere besøk hos gamle venner de siste dagene. Vi kom oss til og med ut på sjøen en kveld sammen med Gro & co. Været har jo bare vist seg fra sin beste side den siste uka med sol og temperaturer på over 30 grader. Da var det deilig å komme seg ut på Bile og nyte frisk sjøluft mens unga lekte i fjæresteinene og klatra i trær. Brage(Gro sin eldste sønn) har blitt en kløpper til å skrive og har hatt flere innlegg i Vestbynytt. I år hhadde han lyst til å skrive litt om hva som gjør at folk kommer til Son om sommeren og hva de gjør der. Så da ble det intervju med Andreas for å høre hva han gjør i Son om sommeren og litt om livet i USA. Vi gleder oss kjempemye til vi får se artikkelen. Andreas syns nok det var litt stas å bli intervjuet.

Etter å ha benyttet oss av gjestfriheten hos Cath & en uke, prøvde vi oss på et opphold nede i Linerleveien. Og gjestfriheten var like stor der. Ungene storkoste seg sammen, og de siste dagene før vi dro hadde Fred satt opp bassenget på terassen så de fikk avkjølt seg litt også. Jeg fikk meg også en runde på sykkelen sammen med Cath, kjempekoselig og moro å få sykla den gamle ruta igjen. Selv om det er flott å sykle på flata i Houston, var det litt deilig å få prøve seg på noen skikkelige bakker igjen.

Etter to flotte uker i Son satte vi oss på bussen og dro vestover til Stranda. Endelig fikk vi treffe alle der hjemme også. Og spesielt var det gøy å endelig få hilse på lille Loke. Han hadde allerede vokst mye og var to måneder gammel da vi så han for første gang. En skjønn liten gutt.

Været på vestlandet var like flott som østpå, så vi fortsatte dagene med mange uteaktiviteter. Vi hadde mange flotte turer i fjellet og ikke minst flotte båtturer. Den første uka vi var på Stranda var det neste for varmt til å gjøre noe annet enn å dra ut med båten og teste ut den nye tuben. Andreas bada den første dagen, men endte opp med fokjølelse så han droppa bading på en stund. Ellen bada hver dag, utrolig nok i det kalde vannet. Ganske tidlig i uka sa jeg klart og tydelig ifra at bading i Storfjorden, det var virkelig ferdig med. Det var altfor kaldt, kunne ikke vært mer enn 14-15 grader, men etterhvert som dagene gikk og vi ble varmere og varmere, måtte jeg tilstå at det så litt fristende ut. Så til slutt lovte jeg Ellen at jeg skulle bade sammen med henne. Angra nesten da jeg hadde kommet meg uti, det var fryktelig kaldt. Men etterhvert gikk det bedre, og det var ikke så ille likevel. Til og med tante bada en dag, hvem hadde trodd det!!

En av dagene var vi skikkelige turister og dro til Trollstigen, Gudbrandsjuvet og tok en tur opp til Ruggå(steinen som balanserer oppå et berg og man kan ganske enkelt vippe steine fram og tilbake). Og selvfølgelig ble det softis i Valldal. Vi hadde faktisk planer om skitur til Strynefjellet, men kom aldri så langt. Det nærmeste snøen vi kom var de få flekkene med snø som lå igjen på Trollstigen. Ikke helt det samme som en skikkelig skitur, men det blei da snøballkrig og vi fikk akt litt på snøen.

Uka etter dro vi til Førde og Solheimsdalen. Tilbake til gamle barndomsminner både på gården og med turer inn til Jøsetvatnet. Der fikk vi både ro, padle, fiske og fikk også besøkt et søskenbarn som også var på hytta mens vi der. Den ene dagen fikk vi 7 fine ørreter som vi stekte til middag, kjempegodt.

Tibake på Stranda igjen, fortsatte vi med turer til fjells, fisketurer, trilleturer med Loke, fikk vært med på andesleppet på Hellesylt og besøk hos familie og venner. Været var ikke like stabilt nå, men vi hadde bare noen få dager med øspøs regn.

Etter noen uker kom endelig Per også. Han fikk noen fine dager på Stranda før vi fortsatte ferden til Nord Norge og Steigen. Steigen viste seg fra sin beste side hele tiden mens vi var der. Det var vindstille, varmt og skyfritt stort sett hele tiden. Høydepunktene fra Steigen denne gangen var turen vi hadde til Lofoten og kajakturen vi hadde ut i skjærgården utenfor Steigen.

Turen utover Lofoten var helt ubeskrivelig flott. Været viste seg fra sin beste side, fantastiske fiskevær lå som perler på snor hele veien utover. Vi overnatta i Stamsund på en rorbu og spiste vel årets dyreste fiskemiddag den kvelden. Utrolig godt, men jammen godt vi ikke må ut med så mye hver gang vi er på tur(nå må det vel nesten nevnes at det var svigermor som betalte for maten..) Overnattingen var også ganske dyr, selv om vi fikk litt avslag. Skjønner godt at turistene syns det er dyrt i Norge, og hadde vi hatt mange sånne dager hadde feriebudsjettet blitt spist opp ganske fort. Men for oss var det virkelig verdt pengene, absolutt mange steder vi gjerne vil tilbake til. På vei tilbake tok vi turen innom Vikingmuseet på Borg, der skulle de ha vikingfestival dagene etter at vi var der. Vi fikk se ganske mye likevel, selv om vi nok burde hatt en hel dag der. Vel, da har vi noe vi kan finne på en annen gang vi drar dit.

Kajakturen var også en fantastisk opplevelse. Det var bare Per som hadde prøvd kajakk før. Vi fikk litt opplæring, før vi fant ut hvilke kajakker vi skulle leie. Selv om Per var den som skulle være mest erfaren, var det han som prøvde seg på eskimorulla. Det skjedde heldigvis nært land, han kom seg ganske fort opp og inn til land. Tross varmen i lufta, var det kaldt i vannet. Vi som sto på land fikk oss en god latter i alle fall, ansiktsuttrykket til Per da han for uti var nesten verdt velten, og det var den eneste gangen Per "bada".

Ellen og jeg hadde en toseter, mens Andreas og Per hadde hver sin havkajakk/nybegynnerkajakk. Og for en utrolig opplevelse det er å padle av gårde utover helt klar og stille sjø. Vi kunne følge med hva som skjedde på havbunnen, vi så fisker, skjell, tang og sjøstjerner. Vi dro på land på en liten øy, spiste en god lunsj, slappet av på den flotte sandstranda før vi padla en annen rute tilbake. Etter en rask middag, bytta vi ut Andreas med svigermor og dro ut en tur til. Denne gangen blei det en annen rute med ilandstigning på en annen øy der vi tok dagens kaffe seint på kvelden.

Vi hadde også våre faste turer til Bøsanden, en 2 km lang sandstrand med mange flotte skjell og ikke minst en flott utsikt utover Lofotveggen. Det blei bading her også, men kun for Ellen, vi andre syns faktisk det var for kaldt.

Denne gangen tok vi oss også tid til å gå Fløya, en ca 22 km lang tur langs en fjellrygg der vi hele tiden har utsikt over til Steigen og utover den fantastiske skjærgården. Dessverre hadde det regna den natta, og det var litt tåkete på begynnelsen av dagen. Det blei noen våte bein, men turen og utsikten gjorde at det var verdt det. Og når svigermor diska opp med elgsteik og god vin da vi kom tilbake, var det i alle fall verdt litt våte sko.

Svigermor sin bursdag ble også behørig feira med bursdagsfest og bløtkake. Vi fikk også feira Frode sin bursdag med flott hjemmelaga marsipankake og gutta feira litt med å prøve ut nye skytevåpen. Andreas syns det var kjempegøy, og Ellen fikk også prøve å skyte litt. Erfaringsmessig så er det jo damene i familien som har hatt truffet best!!

En av dagene tok vi med oss Andreas på sykkeltur rundt øya. Han og jeg hadde prøvd en gang for flere år siden, men den gangen måtte han gi seg pga kulda og regnet. Denne gangen kom han helt rundt, 30 km og ikke så rent lite stolt heller over endelig å ha gjort det.

Etter nesten to uker bading, båtturer, fjellturer og utrolig flott vær, dro vi til Son de siste dagene. Der var vi så heldige å få låne huset til Gro og Jørn. Der koste vi oss og fikk besøkt mange og møtt enda flere. Gunn stelte i stand champagnelunsj med jentene, kjempegøy. Nå håper jeg bare de mente alvor av turen vi planla til Champagnedistriktet om noen år.

Gunn og jeg fikk også med oss Jeppe på Berget som de hadde satt opp i Son denne sommeren, utrolig bra spilt og kjempemorsomt. Per måtte dessverre på jobb to av dagene, men han syns heldigvis det var helt greit. Andreas fikk endelig sett den siste Harry Potter filmen og fikk vært sammen med bestekompisen nesten hele tida. Ellen fikk også besøkt mange av vennene sine igjen.

Siste kvelden tilbrakte vi på Gardermoen siden flyavgangen er 0640 dager etter. Flyturen gikk heldigvis bedre enn turen til Norge. Denne gangen fikk vi bedre plasser og ryggen klarte seg mye bedre. Nå er det bare en uke med ferie for mor og barn før skolestart på nye skoler for begge håpefulle små.

Bilder av ferieturen i Norge kommer ved en senere anledning.

Sommerferie

Ganske vanlig temperatur akkurat nå!!

Og plutselig så var sommerferien her. Ungene var ferdig på skolen torsdag 28.mai. Det var de selvfølgelig veldig fornøyd med, men hva skal man finne på i 12 uker!! Det kan virke som det er mange barn som drar på camp i sommerferiene her. Hva ellers skal man som foreldre gjøre? Her har de jo ikke så mye ferie akkurat. Det kan være ille nok for en nordmann å prøve å aktivisere sine håpefulle små utenom sine 4-5 uker sommerferie.

Ellen hadde veldig lyst til å være med på camp, men siden vi var så veldig seint ute og ikke visste helt hvilke tilbud som fantes og hva som var bra og ikke, ble det til slutt dansecamp via YMCA. Denne varte to timer hver dag, og Ellen var heldigvis fornøyd med campen selv om det ikke ble med overnatting.

Ellers ble det mye og mange opphold i bassenget. En hetebølge som ser ut til at den varer enda, slo seg til med jevn temperatur på 35 grader. Da er det godt man har basseng man kan hoppe uti når som helst.

En av dagene før avreise til Norge inviterte jeg de gjenværende damene fra San Brisas på lunsj. Og det ble riktig så hyggelig med trivelige damer og hjemmelaget pastasalat og focacciabrød.

Andreas hadde dessverre klart å få ørebetennelse den siste uka før vi dro til Norge. Så med utsikter til vonde ører på fly, bar det rett til doktor'n. Der fikk vi det bekrefta og fikk beskjed om at dersom dette kureres måtte vi til med antibiotika.

Vi hadde dratt til legekontoret i den tro at ingenting skulle betales, helseforsikringen skulle dekke legebesøk uansett. Så da damen krevde $ 20, sa jeg at det var uventet og ba henne sjekke en gang til. Og joda, det skulle stemme at vi måtte betale. Vel, da var det bare å bla opp. Det er jo ikke akkurat det store beløpet, men litt rart siden vi har beskjed om at vi ikke skal betale noe som helst når vi drar til legen. Men så plutselig begynte hun å stusse litt, og spurte om vi hadde noen i familien som het Anthony(eller noe som lignet). Nei, det har vi da ikke, og da damen begynte å spørre etter andre ukjente navn for oss, begynte hun å skjønne hva som var feil: Hun hadde tatt fram en journal til en annen familie. Så da fikk vi pengene tilbake og en unnskyldning. Man skal sannelig passe på, Andreas sin journal kunne jo godt ha kommet inn i en annens person hadde hun ikke sett det. Litt skremmende, men heldigvis går det bra i de fleste tilfeller.

De siste ukene før avreise ble det en god del shopping som skulle unnagjøres også, men nå er heldigvis de fleste julegaver og noen bursdagsgaver unnagjort. Litt rart å gå å tenke på julegaver på denne tiden av året, men tenk så deilig jeg får det når julen nærmer seg. Bare noen få gaver igjen og kan bruke masser av tid på å pynte huset til jul og lage alle sju sorter!!!!

Siden det ikke kommer noen fra Norge på besøk til oss i år, bestemte vi oss for å ta en skikkelig Norgesferie. Etter to uker fri fra skolen i USA, drar ungene og jeg til Norge mens Per blir igjen og jobber. Det blir besøk både i Son, på Stranda, Førde og Steigen. Per kommer de siste tre ukene vi er der, før hjemreise til Houston en uke før skolestart igjen.

Litt av hagen

Litt av hagen og baksiden av huset

Ellen avkjøler seg i varmen

San Antonio & bilreparasjon

Forrige helg ble det endelig tur på oss til San Antonio, et sted de fleste her rundtomkring har besøkt flere ganger. San Antonio er den byen i Texas som er mest besøkt og har utrolig mye å tilby. De er nok mest kjent for Sea World, derfor tok vi turen dit på lørdag. Vi fikk se spekkhoggere i et fantastisk show. Det er helt utrolig hva de kan få de dyrene til å gjøre. Selvfølgelig fikk vi også med oss delfinshow og da varmen begynte å tilta fant vi 4D film innendørs. Ellers fikk vi også avkjølt oss litt i vanndelen. Det var utrolig mye folk, og selvfølgelig køer overalt. En slitsom, men morsom dag ble det uansett. Seint på kvelden tok vi en spasertur langs the River Walk og spiste en god middag.

Søndagen bestemte vi oss for å ta det litt med ro, Ellen og Per badet litt i bassenget på hotellet før utsjekking og en tur på Alamo. Alamo er det mest kjente historiske stedet i Texas. I 1836 hadde de et slag der mot Mexico, der få texanere sto imot og kjempa lenge mot mange flere meksikanere. Slaget fikk stor betydning, siden kamplysten for å kjempe for friheten økte hos teksanerne.

Alamo er ganske lite, men tydeligvis et sted man bare MÅ innom, det var lang kø for å se dette lille fortet. De har også en flott hage rundt med en liten elv med mange store fisker i. Etter en bedre lunsj langs River Walken, tok vi en båttur i elva. Mesteparten av elva er menneskeskapt og utrolig flott laget til. Mange hyggelige steder og mange fine små butikker langs hele elveområdet. Definitivt et sted man tar med besøkende til.

Senere denne uka, var jeg så uheldig at jeg ble påkjørt av bakfra av en ung dame i en stor toyota. Jeg sto pent og pyntelig i kø og ventet på grønt lys, da hun plutselig kjørte rett inn i meg. Hun hadde ikke fulgt med i det hele tatt for det var ingen som helst forsøk på bremsing før det smalt. Dermed puffa hun meg inn i den bilen som sto foran meg også. Heldigvis gikk det bra med alle, men vi fikk oss jo et aldri så lite støkk. Det var ikke de store synlige skadene, men nok til at vi måtte få bilen inn til reparasjon. Heldigvis hadde dama forsikring og vi fikk utveksla den informasjonen vi trengte. Det kom også en snill politimann og hjalp meg med skjemaet jeg måtte fylle ut og sende inn til politiet. Her er det nemlig sånn at hvis skadene på bilen påløper seg til over 1000 dollar og det ikke er personskader, må det skrives rapport til politet. Dette hadde jo jeg glemt, så gudskjelov at politimannen kom og hjalp oss med det.

Etter mye om og men står nå Toyotaen på verksted for bli reparert både foran og bak. Skadene var mye større enn vi så. Bl.a. foran var det knuste lykter og skjermen måtte byttes. Og da verkstedet ringte og sa fra at dette ikke var dekka av det andre forsikringsselskapet fikk jeg nesten hetta. Men etter noen telefoner og timer med venting, så ordna det seg. Utrolig tungvint dette med forsikringer her, eller så er det fordi vi ikke er vant til måten det blir gjort på. Her må man altså først gi beskjed til sitt eget forsikringsselskap som så kontakter den andre part sitt selskap. Deretter kontakter de oss igjen for å sjekke hvordan det hele har skjedd. Deretter foregår all kommunikasjon mellom oss og motparten sitt selskap. Så selv om man er helt uten skyld, må man altså bruke tid og penger på å ordne opp i dette. I tillegg fikk vi også beskjed om at vi måtte betale en egenandel på 500 dollar, men det har vi altså ikke tenkt å gjøre. Det må være en gedigen feil og etter å ha sjekket med flere andre, har vi funnet ut det skal vi i alle fall ikke gjøre.

Da jeg skulle levere bilen til reparasjon på Toyota, kjørte jeg selvfølgelig litt feil og havna i feil kø hos Toyota. Litt bra også, for det hadde dama som kjørte inn bak meg også gjort. Og det var en jeg kjente fra den norske Katy-klubben her borte. Hun hadde også fått skade på bilen etter å ha blitt påkjørt av noen og var inne for samme ærend. Så da vi omsider kom oss til riktig sted, var de jo selvfølgelig litt forundra over at vi for det første kjente hverandre, men også at vi var der for samme grunn, med samme type skader(hun ble dog påkjørt på sida), med samme type bil(ser ut mange nordmenn ender opp med 7-seters toyota sienna), kom fra Norge begge to og i tillegg hadde samme motparts forsikringsselskap. Vi endte også opp med samme problem: vi hadde glemt å ta med claimnumber, som vi måtte ha for å få utlevert leiebil. Vi fikk da endelig tak i det på hvert vårt vis og ble kjørt bort til leiebilselskapet. Hun andre hadde ikke med pass, og de godtok ikke det norske førerkortet hennes. Da var det jo flaks at jeg var der, så kunne jeg kjøre henne hjem så hun fikk hentet passet sitt og fikk bil hun også.

Nå har det nesten gått både vinter og vår siden sist jeg skrev, så jeg får prøve å komme med en kjapp oppdatering: Toyotaen er fiks ferdig, nesten bedre enn den var før. Og servicen fra Toyota var upåklagelig. De har et ganske bra system som gjør at du til enhver tid kan gå inn på din egen internetside og se hvor langt i prosessen bilreperasjonen har kommet. Spilte vel egentlig ikke så stor rolle for oss, vi hadde leiebil dekka og etter en stund dro vi på ferie så det spilte jo ingen rolle når den var ferdig, bare det ble gjort riktig. De hadde gjort en veldig bra jobb, og forsikringa dekka alt, vi har heller ikke fått noe mer beskjed om å betale inn egenandel, så da har de vel funnet ut selv at de gjorde en feil. Uansett så har vi endelig opplevd god service og at noe funker, selv med litt småkrøll innimellom.

Så noen bilder fra San Antonio:

Flotte delfiner

Shamu, populær attraksjon

Utrolig at så store dyr hopper så høyt

3D briller til 4D film om pirater, kjempegøy!!

Til slutt litt avkjøling

Fam. Sollie og maskoten

Flotte kanaler i San Antonio

Alamo

Noe for grillentusiaster, denne hadde Per veldig lyst til å hekte på bilen.