MS150

17 og 18 april hvert år er den store helgen for mange syklister i Texas området, og i år gjaldt det også for familien Sollie. Etter å ha trent mange timer og mange mil på sykkelsetet var det litt fristende å prøve seg på et ritt. For mange syklister er MS150 årets begivenhet, så hvorfor ikke, tenkte vi og meldte oss på. Flere bedrifter sponser de ansatte på MS150, det gjør heldigvis Pers arbeidsgiver også. De dekker utgifter til deler av avgiften og sørger for overnatting og utstyr underveis i tillegg til at vi får dekket utgifter til treningsritt vi ev. meldte oss på.

For å kunne være med på MS150 må man først betale startavgift på USD 130, og deretter må hver deltaker samle inn minst 400 dollar i løpet av noen måneder. Veldig mange er flinke til å samle inn penger her både fra venner og familie og andre. De 300 som har samlet inn mest i ett år, får starte først i neste års ritt. Veritas dekker 200 dollar for hver deltaker de har på sitt lag, og så er det opp til oss å samle inn eller betale det resterende. Det går uansett til en god sak og i tillegg får man god trim og møter mange hyggelige mennesker.

MS150 ble startet i 1980 i Minnesota for å samle inn penger til MS. Siden den gang er det nå flere sånne ritt i USA, Canada og Australia. I dag er det mer enn 100 ulike MS ritt i USA, de har samlet inn over 836 millioner dollar via de 1,6 millioner syklister som har deltatt.

MS150(http://www.nationalmssociety.org/chapters/bp-ms-150/index.aspx) fra Houston til Austin er 180 miles(ca 288 km) avhengig av hvor man starter fra og hvilken rute man velger på dag 2. Dette er det største sykkelrittet i Nord-Amerika med ca 13.000 deltakere. Årets mål er å samle inn 18 mill dollar.

Det første treningsrittet vi prøvde oss på var Spring Breakaway via Sun & Ski, rittet var 57 km langt. Det var kjempegøy å få prøve seg på langeveien sammen med flere andre, og ikke minst prøvd en annen rute enn Bush parken. Rittet var veldig godt organisert med flere stopp og politiet passet på i flere kryss. Vi følte det var trygt og syklistene var flinke til å gi signaler og ta hensyn, en kjempefin erfaring å få med seg.

Per fikk anledning til å prøve en del av den tøffeste etappen ved å være med på PedalThroughThePines-rittet. En del av løypa var gjennom Bastrop-parken, det var visst en utrolig flott park og en fin opplading til hva vi har i vente. På dag nr 2 kan vi velge mellom en kortere etappe uten mange bakker eller en litt lenger etappe med flere bakker. Fordelen med den 10 miles(16km) lengre etappen er at den er bedre å sykle hvis det er motvind.

Den siste lille styrkeprøven vi skulle ha var Katy Mills Ram løpet helgen før den store styrkeprøven. Vi meldte oss på den lengste etappen på 75 miles(121 km), men måtte dessverre nøye oss med 72 km. De stengte løypa en stund pga torden og lyn, så da ble det en kortere tur. Litt kjedelig når var så innstilt på hele runden, men selvfølgelig kommer sikkerheten først.

17.april var det litt usikkert hvordan været kom til å bli. Det var meldt mye nedbør, men de startet rittet og vi håpet på minst mulig regn. Året før måtte de avlyse den første dagen pga for mye nedbør(enkelte steder regnet det 25 cm på en dag i fjor). Det var litt kaldt og litt regn når vi startet, men utover dagen ble det bare bedre og bedre. Regnjakker og ekstra klær ble tatt av, vi hadde medvind og kunne ikke fått en bedre første dag.

Rittet var utrolig godt organisert med flere anledninger til stopp underveis. Hvilestoppene hadde rikelige utvalg med snacks, vann, gatorade og selfølgelig masse doer. Når 13.000 syklister skal innom, skal det mye mat og utstyr til for å dekke alle behov. Litt køståing ble det, men da fikk man i tillegg tid til å slå av en prat med andre deltakere. Det var fascinerende å se hvor mye forskjellige folk som var med og hvor stor forskjell det var i tempo, stil, utstyr og størrelse på alle som var med. Noen hadde tydeligvis ikke til hensikt å fullføre, men bli kjørt deler av strekningen. De så i alle fall sånn ut, noen hadde kanskje overvurdert form og styrke, mens andre overrasket og fullførte med stil.

Nedre aldersgrense for å være med på rittet er 12 år, og vi så flere både på tandem sammen med en voksen eller på egne sykler. Etter rittet snakket jeg med noen av de "små" som hadde fullført. Utrolig godt gjort og veldig imponerende.

Dag 1 gikk veldig greit, muskler og rumper var hele og ingen av oss hadde vondt noen sted. Det eneste som ødela, var at baggasjen til Per ikke dukket opp. Vi lette i flere timer og måtte bruke mye tid på å finne ut av hva vi kunne gjøre. Til slutt måtte vi bare kjøpe nye klær og utstyr så vi fikk dusjet og fått på oss rene klær. Min bag med mine klær kom fram, men dessverre hadde jeg puttet toiletmappa i Per sin bag. Heldigvis var det en sportsbutikk inne på området og vi fikk også lånt litt såpe og shampo.

Området der vi overnattet var fullt av store og små telt, campingbiler og scener med mye forskjellig underholdning. Vi fikk god middag og resten av kvelden tilbrakte vi utenfor fellesteltet til Veritas med grill og en god del slitne deltakere. Vi køyet tidlig, siden startskuddet gikk 07:00 neste morgen.

Vi ble vekket 05:30 dagen etter med beskjed om at nå var de første syklistene begynt å stille seg opp i kø. Vi trodde ikke helt at det var sant, men da frokost, morgenstell og pakking var unnagjort, kom vi ganske så langt bak i køen. Da klokken nærmet seg 08:45 var det våres tur til å starte, nesten to timer hadde vi stått i kø da.

Det hadde regnet ganske kraftig natten gjennom helt fram til sekstiden på morgenen. Vi trodde nesten vi kom til å få en våt og vindfull dag, men den ble bare vindfull. Litt motvind og mye vått i banen gjorde at vi valgte den enkle ruten. Utover dagen ble det bare bedre og bedre vær, ingen regn og helt passe temperatur. Nok en flott dag på sykkelsetet. Innspurten til Austin med stengte gater og mye flott publikum, var en utrolig flott opplevelse. Det var publikum langs mye av ruta som heiet oss fram, men mengden med publikum som tok i mot oss i Austin var kjempebra. Imponerende hvor mye folk stiller opp og bruker mye av fritiden sin på å støtte et sånt godt formål.

Bagasjen til Per var også heldigvis kommet fram, så vi fikk dusjet og kledd oss om før litt mat, og så bar det hjem igjen til Katy i buss for å hente to barn som hadde kost seg hele helgen hos barnevakten.

Fra rittet på Sun&Ski i Katy - Best å ta på regnjakka, det var vått og kaldt.

Per og PC er klar for start. Smakte godt med øl etter 135 km.

Litt ulikt utstyr og form

Klar for dag 2.

Enda noen hundre meter igjen med kø.

Fint med en liten stopp og påfyll av vannflasker.

Endelig i mål, sliten og fornøyd.

Mars/april

Lørdagen etter springbreak var det endelig på tide med avslutningsturen for koret til Ellen. Hvert år pleier femtetrinnet å ha kor på skolen og en av grunnene til at det er veldig populært blant elevene er nok at hele koret pleier å dra til Sea World i San Antonio. Alle elevene dro av gårde halv ni lørdag morgen med buss. De hadde heldigvis blitt tildelt en ganske sen tid for når de skulle opptre. Noen av korene måtte dra av gårde klokka fem på morgenen for å rekke det. Jeg hadde meldt meg som chaperone, dvs jeg ble tildelt et passe antall jenter som jeg skulle ha ansvaret for i parken etter at de hadde sunget. Per og Andreas fikk også lov til å være med. Det ble en flott dag, sol og varmt og ungene var riktig så flinke til å synge. Etter opptredenen var det fritt fram i Sea World, men siden vi var en liten gjeng måtte vi bli enig om hva vi skulle gjøre. Vi fikk med oss et par show, berg og dalbaner og flere andre morsomme ting. Jentene oppførte seg eksemplarisk og vi hadde en super dag.

På vei hjemover stoppet vi innom en liten by og spiste på en liten og koselig bbq restaurant. De vi hadde sett oss ut, var stengt for dagen, der holder de åpent så lenge de har mat og så stenger de når det er tomt. Neste gang får vi prøve å være litt tidligere ute.

Vi har meldt på Ellen og Andreas et av svømmelagene som er her i Cinco Ranch. De har treninger i noen uker og så blir det konkurransesvømming noen dager mot andre lag. En fin anledning til å øve litt på svømmetakene. Heldigvis fikk jeg mye informasjon fra en nabo som har gjort dette flere ganger før og når dagen kom for endelig påmelding, var jeg glad en annen venninne også var med. Vi møtte opp nesten en halv time før vi måtte, og da var det lang kø allerede. Her var det tydelig at det var viktig å være tidlig ute. De som kommer først inn får nemlig velge først av de frivillighetsoppgavene vi må gjøre. Litt kaotisk for oss som ikke hadde vært med på dette før. Først var det registrering, så måtte vi finne frivillighetsoppgaver, så var det handling av diverse utstyr før alt måtte registreres igjen og betales. Etter en times tid var alt unnagjort, manglet bare å dra innom en svømmebutikk for å kjøpe badedrakter. Her kan man ikke bruke hva som helst, alle må ha like drakter!!

For at ikke våres barn skal føle seg helt utenfor, har vi sammen noen andre nybegynnere fått svømmelæreren til å komme hjem til oss og lære de litt svømmeteknikker. Etter bare en kort stund fikk hun Ellen til å ha hodet under vann uten å holde for nesa, noe jeg har strevd med i åresvis. Sånn er det når noen andre enn mor gir leksjoner.

Påsken ble ikke helt som påskefeiringen vi pleier å ha på Stranda med ski- og båtturer. Her er det kun fri på langfredag. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å dra på campingtur ikke langt herfra. Det vi ikke visste, var at vi skulle ha bestillt teltplass for leeenge siden. Det ble derfor camping i hagen i vårt nyinnkjøpte telt.

Lørdagen i påska dro vi til Brazos Bend på sykkeltur. Brazos Bend er en alligatorpark, der alligatorene bestemmer og menneskene bare må passe seg. Vi har tidligere vært der i desember og januar, og da har vi bare såvidt sett noen under vann. Denne gangen var det mange som lå i vannkanten og vi fikk også sett en som hadde lagt seg til oppe på gresset rett ved siden av stien. Vi syns det var litt spesielt å sykle der langs stiene og se så mange alligatorer på en gang på nært hold. Man kan overnatte inne i parken i telt, og de enda ikke hatt noen uhell med at mennesker har blitt alligatormat. Tror nok det er bedre for min nattesøvn at camping foregår på steder der det er litt mindre ville dyr.

Årets badesesong(uten oppvarmet basseng), startet for barnas vedkommende 3. april. Vannet i bassenget holdt godt over 20 varmegrader, men føltes litt kaldt ut likevel. Tror nok vi har akklimatisert oss litt, selv om ungene klarte å bade en stund likevel.

Mars og april er månedene for de store TAKS(Texas Assessment of Knowledge and Skills) testene her i Texas. Ungene blir testa i ulike fag på de ulike trinnene fra tredje klasse og oppover. Ungene blir drilla på skolen i tiden fram til testene i de ulike fagene for å oppnå høyest mulig poengsum. I tillegg til at ungene ikke får fortsette på neste trinn hvis de ikke klarer testen, blir skolene rangert etter resultatene. På noen skoler får lærerne bonus dersom elevene får bra resultat. Heldigvis er ikke Andreas og Ellen så nervøse for disse testene, men noen elever blir skikkelig nervøse og redde for at de ikke skal klare det. Dersom de ikke klarer det ved første forsøk, får de to forsøk til og mellom hver gang får de ekstra hjelp og tilbud om sommerskole for å klare det.

På skolen til Ellen hadde de Hoedown en lørdag ettermiddag. Vi ante nesten ikke hva vi gikk til, men alle snakket om hoedown og gledde seg veldig til alle aktivitene denne dagen, både store og små. Hoedown er skolen, dvs i nært samarbeid med foreldrene, sin største aktivitet for å samle inn penger til skolen. Vi fikk flere ganger beskjed om hvilke typer ting de trengte til utlodding og mange forskjellige lodd og billetter vi kunne kjøpe på forhånd i tillegg til de ulike oppgavene vi kunne melde oss frivillig til.

Da vi kom dit var det hoppeslott, grilling, masse leker ute og inne og fullt med gevinster og ting vi kunne både kjøpe og kjøpe lodd på. Vi endte opp med å spise middag, kaker, sponsa med leking og lodd måtte vi også ha. Vi vant ingenting, men endte opp med å "vinne" et fat i en såkalt stille auksjon. Det var mange ting vi kunne sette en prislapp på og den som satte høyest, vant selvfølgelig. Fatet var veldig flott, med tegning av alle i klassen i Ellen, en fin souvernir å ha med som minne etter året på Williams. De fikk inn utrolig mye penger, og pengene går til utstyr som skolen trenger.

Andreas har endelig begynt på en del aktiviteter som speidern har, og en lørdag i mars var han med på kanotur. De hadde hatt en fin tur, og noen av de hadde også tatt ufrivillige bad når de skulle oppi kanoen, deriblant Andreas.

I speidern er det viktig å ha gjort mange forskjellige aktiviteter og lært seg nye ting for å stige i gradene. Andreas har begynt på kurs om statsborgerskap. Her skal han lære om hva som kreves av en borger for å få nytt statsborgerskap og hvilke rettigheter og plikter man har som statsborger i et land. Veldig interessant, til og med for oss voksne.

En av de største og beste forandringene her i huset er den nye vaskemaskinen vi har kjøpt. Denne er av europeisk standard og "spiser" ikke klærne sånn som den gamle gjorde. Endelig slutt på hullete og nuppete klær. Og endelig kan bademattene få seg en skikkelig vask igjen, sist gang jeg prøvde, lå halvparten av mattene igjen i maskina. Utrolig at sånne vaskemaskiner finnes enda. I tillegg er denne stillegående og miljøvennlig, en kjempebonus.