Frivillighetsjobbing på skolen

Det må være en drøm å være lærer på en skole i et ressurssterkt område i USA. Jeg har meldt min interesse for å være med å hjelpe til litt på skolen her. Det har spesielt vært Ellen sin skole jeg har hjulpet mest til på. Det er et utrolig antall med timer foreldrene gir til skolen her i form av alt fra hjelp til å klippe og lime til å være vikar i timene for lærerne.

Jeg var med litt på skolen til Andreas da han gikk Kindergarten her borte for mange år siden. Den gangen måtte jeg ha med Ellen på alt jeg skulle være med på, så da tok jeg på meg jobber som å laminere, klippe og lime og stå litt i skolebutikken. Jeg fikk ikke akkurat så mye utbytte i form av av å se hvordan elevene hadde det på skolen, så denne gangen ville jeg prøve noe annet. Jeg har meldt min interesse på flere ting der vi har direkt kontakt med ungene i skoletiden. En av de første tingene jeg var med på var å være med når de skulle ha naturfagforsøk. Omtrent fire ganger i året ville det være og bare en liten time hver gang, så hvorfor ikke tenkte jeg. Fikk hjemsendt noen ark med beskrivelse av hvordan forsøkene skulle være, men med beskjed om at vi ville få en rask gjennomgang halvtimen før vi skulle i ilden. Heldigvis leste jeg gjennom det vi skulle gjøre for gjennomgangen var så som så og plutselig sto jeg der med 8 elever rundt et bord og det var bare å sette i gang. Vi gikk gjennom flere forsøk med fysiske forandringer som hovedtema. Heldigvis hadde jeg en gjeng med søte og snille jenter som hørte etter og gjorde akkurat det de ble fortalt. På nabobordet som var et rent guttebord var det ikke fullt like enkelt. Mammaen hadde sin fulle hyre med å få guttene til å vente og de ville helst ikke gjøre som hun sa. Sånn er det jo ofte når det blir satt fram vann, såpe og instrumenter til å sprute med.

Selv om det var litt vanskelig å få forklart de hvorfor eksperimentene ble som de ble, spesielt på engelsk, så det gikk da ganske greit. Alle jentene fikk gjort det de skulle gjøre og forsøkene gikk stort sett som de skulle.

En annen ting jeg meldte meg på var årets LASSO. Hvert år har hvert sitt trinn en dag der de får en litt anderledes dag med undervisning og fremvisning av foreldrene. I år skulle femte trinn få lære litt mer om kolonitiden. Jeg stilte opp på planleggingsmøtet og etterhvert lurte jeg litt på hva jeg egentlig hadde meldt meg på. De begynte å snakke om hvilke kostymer de skulle ha på seg og hvilke effekter som måtte medbringes til skolen. Etter all ryddingen og et lite flyttelass, har vi ikke akkurat flust med ting fra kolonitiden liggende i huset. Det hadde vi vel ikke hatt før ryddingen heller. Etterhvert som hovedoppgavene ble utlevert, begynte jeg selfølgelig å bli redd for å bli sittende igjen med en av de vanskeligste oppgavene. Jeg fikk forklart at dette var helt nytt for meg og jeg ville helst ha en oppgave så enkel som mulig. Min gode nabo hjalp meg ut der og tilbød meg plass på hennes team. Totalt i løpet av dagen skal vi ha ni stasjoner som alle ni klassene skulle innom. Her var det alt fra dokkelaging, quilting, lysproduksjon, leker og diverse andre aktiviteter. Jeg skulle lage smør. Enkelt og greit, tenkte jeg. Det er jo bare krem som man rister og vips så er det smør. Men å nei, så enkelt er det ikke her nei. Først måtte vi finne masse eksempler på hvordan man gjorde det før og med hvilke redskaper og helst ha noen sånne og vise fram. Og vi måtte jo kle oss som de gjorde på den tiden og i tillegg måtte vi ha kjeks sånn at ungene fikk smakt det ordentlig. For å gjøre en lang historie litt kortere, ente vi opp med noen plansjer og effekter som min gode nabo måtte ha brukt mye tid på å lage til. I tillegg fikk vi tak i alt det andre som skulle til for at ungene skulle få prøve dette i et hygenisk riktig miljø. Det ble kjøpt inn servietter, kluter, kjeks, krem, kniver og enda litt til. Naboen stilte med skikkelig kostyme og hadde endatil sydd hatt med blondekant. Jeg fant bare et hvitt skjørt og en hvit bluse i skapet og hadde på et forkle. Det måtte da holde skulle man tro. Og heldigvis var ikke alle like mye utkledd, noen kom i vanlige klær og noen hadde bare et forkle.

Tilbake til selve dagen. Ungene fikk fire timer denne dagen der de gikk fra stasjon til stasjon og fikk lært og gjort mye sånn som det var før. Og bare det å se utrykkene til noen av ungene da de så at de hadde klart å lage smør var bare helt utrolig. Og utrykkene da de smakte på smøret var ganske spesielt. Det var nesten ingen av de som hadde smakt så godt smør noen gang.

På Ellen sitt trinn er de ni klasser og totalt 205 elever. Etter å ha tegnet og forklart, vasket babyglass, servert kjeks og hjulpet noen med ristingen ni ganger, var vi ganske slitne. Lærerne var veldig fornøyde, de hadde fulgt sine klasser rundt på alle ni stasjoner og hatt noen fine timer. Alt dette er foreldrebasert, og alt utstyr som trengs er det ingen problem med å skaffe. Her sender de ansvarlige ut e-post med beskjed om hva som trengs, og det virker som de fleste er veldig flinke til å bidra. Det er sikkert mye her som hjemme at det blir de samme som bidrar hele tiden, men her er det i alle fall mange av de samme. Og ikke bare hjemmeværende frustrerte fruer, flere av de som hjalp til i klassen til Ellen, hadde tatt seg fri fra jobb.

En annen ordning jeg har hørt om er at enkelte oljefirmaer der foreldrene er ansatt, bidrar også til skolen. En ivrig mamma fortalte at hennes firma lar henne jobbe gratis 20 timer på skolen til sine barn. Hvis hun bidrar med 20 timer eller mer, sponser firmaet skolen med $500(eller var det virkelig $5000 hun sa....)

Skolene har også innsamlinger til forskjellige ting hele tiden. Noen av dere har kanskje hørt om disse box-top´ene. På ulike varer man kjøper i butikken er det noen ganger et box-top merke på esken. Dette er det veldig viktig å få klipt ut og levert til skolen. Skolen vil få et visst beløp for disse merkene og i tillegg er det hver måned en konkurranse om hvilken klasse som har samlet inn flest merker. Denne klassen vil da få en belønning i en eller annen form.

1-2 ganger i måneden får vi også beskjed om hvilken restaurant vi burde gå å spise på en bestemt dag. Restauranten vil nemlig bidra med litt av sitt overskudd denne kvelden til skolen. På skolen til Ellen har de bl.a. en iskrembutikk som sponser skolen med deler av sitt overskudd de har hver tredje mandag hele året gjennom. Så dersom man vil få god samvittighet og bidra til økt læring på skolen, er det bare å dra fram lommeboka, ta med familien på reataurant eller isbar når man får beskjed om det.

I tillegg er det flere butikker i området som bidrar med en liten prosent av det vi handler hos de. Noen butikker kan man si fra en gang, så er man registrert, mens hos andre må man huske å si fra hver gang man handler hos de.

Det må også nevnes at de ikke bare samler inn penger og utstyr til seg selv. Noen ganger har de innsamling til fattige i området eller til andre skoler i andre land som ikke har så mye som vi har.

Ganske uvant for oss dette, vi som skal ha reklamefri skole og ingen faste innsamlinger. Her blunker de ikke en gang før lommeboka står vid åpen. Kanskje for å lette litt på samvittigheten, i alle fall er det bra at de har giverglede og at pengene går til en god sak.

New Braunfels

Etter mye om og men, fram og tilbake, blei det omsider tur til New Braunfels denne helga. New Braunfels er en av disse byene med mye tysk innslag. Første kvelden prøvde vi derfor en tysk restaurant. Maten var helt ok, de hadde pølser i alle mulige varianter og selvfølgelig sauerkraut til det meste. Det beste var dog atmosfæren, det var definitivt mye tysk. Noen av servitørene gikk i tyske kjoler og lederhosen, levende musikk med yodling og kubjeller og nesten det morsomste var den gamle damen i tysk bunad som danset med gåstolen sin.

Lørdagen dro vi til Natural Bridge Caverns, en utrolig flott hule. Man skulle nesten tro man var på en annen planet inni der. Hulene ble oppdaget i 1960, og de driver med utforskning der fremdeles. Hulen er over 3 km lang, mens vi fikk se ca halvparten i løpet av en 1 1/2 times guidet tur. Utrolig morsomt og spennende med alle disse stalagtittene og stalagmittene. Hvem husker hvilke som vokser opp og hvilke som vokser nedover??

Like ved hulene lå det en dyrepark man kan kjøre gjennom mens man beundrer dyrene. Dyreparken reklamerte med "african animals - Texas style". En morsom liten park der vi bl.a. fikk se giraffer, sebra, antilope, struts, bison og mange hjortetyper. Noen av dyrene var litt innpåslitne og hadde nok kommet inn i bilene hvis det hadde gått. Man kan mate dyrene og dette var virkelig blitt vant til. Flere av sebraene stakk hodet rett inn i bilen og bare ventet på mat. Moro, men litt skummelt også. Spesielt når strutsene kom, da tok vi opp ruta fort.

Etter en liten lunsj dro vi til Gruene og ruslet litt rundt i gatene der. Gruene er en koselig liten landsby ikke langt unna New Braufels. Vi fant noen koselige små butikker med masse krimskrams, flere antikvitetsbutikker og masse utesteder. Det er tydeligvis også et sted for motorsyklister. Det var ganske så mange motorsyklister parkert i den ene lille hovedgata.

Etter mørkets frambrudd dro vi innom en nissepark for å komme litt i julestemning. Her hadde de laget en liten vei vi kjørte på mens vi beundret de flotte lyskreasjonene. Ganske så ultra amerikansk, men moro lell.

Middagen på lørdag ble en kjapp matbit seint på kvelden på Ruby´s, en amerikansk restaurant der hovedrettene er kjøtt i flere forskjellige varianter. Vi valgte litt forskjellig og fikk maten servert i en kurv og på bordet var det papir som var tallerken. Utrolig grei oppvask etterpå!! Og veldig godt kjøtt, kan anbefales.

Søndag prøvde vi å finne en litt anderledes frokostrestaurant. Ihop dagen før var grei nok, men ikke førstevalget en gang til. Vi fant til slutt en bitteliten restaurant med et kjempelite kjøkken og lite lokale. Koselig sted, hyggelige servitører og god mat. En skikkelig god og gammeldags kafe, tydeligvis et sted de lokale gikk for å spise frokost før kirketid på en søndags morgen.

Etter en fin liten tur i parken dro vi til det lille jernbanemuseet. En liten runde på 1/2 time og så var vi ferdig med det. Resten av dagen ble tilbrakt i parken og til slutt en kjapp tur innom outleten i San Marcos. Med så mange butikker er det nesten håpløst å ha så lite tid, men vi rakk da å fylle noen poser likevel.

Am. fotball, Halloween & Renaissance Festival

Noe av det mest amerikanske som finnes må være amerikansk fotball. Så da Bernie inviterte oss med på en high school kamp, ville vi gjerne det. Ungene syntes vel kanskje ikke det var så veldig spennende, men både Per og jeg syns det var kjempemoro. Ellen og Andreas skjønner ikke helt reglene, og for de ble det nok mest underholdende med musikken og etterhvert å se på nedtellingsklokka.

Kampen var faktisk litt spennende og de hadde noen gode sportslige innslag innimellom møljeslåsskampene. For sånn kan det jo oppfattes når man ikke helt skjønner reglene. Kort fortalt har de 4 forsøk på å komme seg 10 yards framover, og målet er jo selvfølgelig å få touchdown. Da får de 6 poeng og et forsøk på å score mellom stengene, da får de ett poeng til. I steden fortouch down kan de også score tre poeng ved å sparke ballen mellom målstengene.

Cinco Ranch High School vant overlegent, men det andre laget gjorde en hederlig innsats. Det er tydelig at det betyr mye å ha noen enkelte som er veldig flinke. Det som imponerte meg mest var bandene. Hvert lag stiller med sine respektive band med over 300 deltakere, og det spilles nesten hele tiden. I pausen er det oppvisning fra begge lags band, og for et show de har. Det er tydelig at det ligger mange timers øving bak både spilling og marsjering. Selvfølgelig har de også duskedamer. Denne gangen var det danserne som ble fremhevet, og de viste fra et innøvd danskestykke der hver danser hadde med seg sin far. Etterpå ble mødrene ropt opp og gjort stas på også.

Hvert av lagene kommer løpende ut gjennom maskotenes munn og gjennom banneren, en før kampen og en etter pausen.

Cinco Ranch High School Band og dansetroppen med alle fedrene.

En ivrig tilhenger

Halloween er også noe amerikanerne har gjort veldig amerikansk. Ungene går trick or treat, mens mange voksne benytter anledningen til å ha kostymeparty. Og det gjorde vi også. Den norske gjengen på San Brisas har gjort det til en tradisjon å lage halloweenfestivitas med skikkelig heksehule. De har pleid å dekorere en garasje med masse halloween effekter, svarte vegger, heksegryte, skumle lyder, krukker med mye ekkelt i og mye, mye mer. Og sånn ble det i år også.

Berit stilte med tom garasje som ble dekorert så utrolig flott. Etter at alt var helt ferdig, ble den stengt av og ikke åpnet før utpå kvelden på halloween. Ungene var kjempespente, og noen av de minste syns det var veldig skummelt. Birte og Ellen var hekser som rørte i heksegryta, og Tore hadde gjemt seg under et bord og klarte nok å skremme mange av de som kom inn skikkelig.

Både voksne og barn hadde kledd seg ut. Det var utrolig mange flotte kostymer. I Halloweenfeiringens hjemland er det jo også ganske enkelt å finne mange forskjellige kostymer. Barna gikk trick or treat til de husene som hadde akseptert å få besøk denne kvelden. Her er det veldig greie regler for hvordan man skal gå trick or treat. Vanligvis er det sånn at de som ikke har utelyset på, de skal man ikke gå til. Og dersom man ikke er hjemme, kan man sette ut en skål, sånn at de som kommer forsyner seg selv. Da er det også vanlig at man ikke tar altfor mye, sånn at det blir igjen noe til de som kommer etter. Inne på San Brisas gir man gjerne beskjed til de som jobber der om man vil at ungene skal ringe på eller ikke. Dette er en helt grei ordning som stort sett alle følger og det blir ingen sure miner eller hus som er tilgriset av egg eller andre ting. De fleste gjør ingenting dersom de ikke får noe, og de fleste har også med seg en voksen når de går.

Andreas gikk sammen med Sondre, og de hadde virkelig samlet inn mye. Andreas veide sitt etterpå, og der var det ca 2 kg med godteri. Det er godt de har innsamling av godteri man har til overs på skolen til Ellen. Ellen hadde flere venninner hun gikk sammen med, og de hadde det kjempegøy der de vandret mellom heksegarasjen, lekte litt, gikk trick or treat og spiste masse godteri.

Ellen gjør klart til Halloween

Litt halloweenpynting må til

Superforeldrene!!

Sondre og Andreas klar for trick or treat.

Mange forventningsfulle barn og voksne venter på at garasjen skal åpnes og der inne fant vi disse to

Søndag tok vi en liten tur til Texas Renaissance Festival. Her var det mange som hadde kledd seg ut for anledningen i tillegg til de som jobbet der. Her fikk vi se riddere i kamp, tryllekunstnere og ikke minst alle de ulike kostymene.

Turkeyleg må man ha!!