Jeg var med litt på skolen til Andreas da han gikk Kindergarten her borte for mange år siden. Den gangen måtte jeg ha med Ellen på alt jeg skulle være med på, så da tok jeg på meg jobber som å laminere, klippe og lime og stå litt i skolebutikken. Jeg fikk ikke akkurat så mye utbytte i form av av å se hvordan elevene hadde det på skolen, så denne gangen ville jeg prøve noe annet. Jeg har meldt min interesse på flere ting der vi har direkt kontakt med ungene i skoletiden. En av de første tingene jeg var med på var å være med når de skulle ha naturfagforsøk. Omtrent fire ganger i året ville det være og bare en liten time hver gang, så hvorfor ikke tenkte jeg. Fikk hjemsendt noen ark med beskrivelse av hvordan forsøkene skulle være, men med beskjed om at vi ville få en rask gjennomgang halvtimen før vi skulle i ilden. Heldigvis leste jeg gjennom det vi skulle gjøre for gjennomgangen var så som så og plutselig sto jeg der med 8 elever rundt et bord og det var bare å sette i gang. Vi gikk gjennom flere forsøk med fysiske forandringer som hovedtema. Heldigvis hadde jeg en gjeng med søte og snille jenter som hørte etter og gjorde akkurat det de ble fortalt. På nabobordet som var et rent guttebord var det ikke fullt like enkelt. Mammaen hadde sin fulle hyre med å få guttene til å vente og de ville helst ikke gjøre som hun sa. Sånn er det jo ofte når det blir satt fram vann, såpe og instrumenter til å sprute med.
Selv om det var litt vanskelig å få forklart de hvorfor eksperimentene ble som de ble, spesielt på engelsk, så det gikk da ganske greit. Alle jentene fikk gjort det de skulle gjøre og forsøkene gikk stort sett som de skulle.
En annen ting jeg meldte meg på var årets LASSO. Hvert år har hvert sitt trinn en dag der de får en litt anderledes dag med undervisning og fremvisning av foreldrene. I år skulle femte trinn få lære litt mer om kolonitiden. Jeg stilte opp på planleggingsmøtet og etterhvert lurte jeg litt på hva jeg egentlig hadde meldt meg på. De begynte å snakke om hvilke kostymer de skulle ha på seg og hvilke effekter som måtte medbringes til skolen. Etter all ryddingen og et lite flyttelass, har vi ikke akkurat flust med ting fra kolonitiden liggende i huset. Det hadde vi vel ikke hatt før ryddingen heller. Etterhvert som hovedoppgavene ble utlevert, begynte jeg selfølgelig å bli redd for å bli sittende igjen med en av de vanskeligste oppgavene. Jeg fikk forklart at dette var helt nytt for meg og jeg ville helst ha en oppgave så enkel som mulig. Min gode nabo hjalp meg ut der og tilbød meg plass på hennes team. Totalt i løpet av dagen skal vi ha ni stasjoner som alle ni klassene skulle innom. Her var det alt fra dokkelaging, quilting, lysproduksjon, leker og diverse andre aktiviteter. Jeg skulle lage smør. Enkelt og greit, tenkte jeg. Det er jo bare krem som man rister og vips så er det smør. Men å nei, så enkelt er det ikke her nei. Først måtte vi finne masse eksempler på hvordan man gjorde det før og med hvilke redskaper og helst ha noen sånne og vise fram. Og vi måtte jo kle oss som de gjorde på den tiden og i tillegg måtte vi ha kjeks sånn at ungene fikk smakt det ordentlig. For å gjøre en lang historie litt kortere, ente vi opp med noen plansjer og effekter som min gode nabo måtte ha brukt mye tid på å lage til. I tillegg fikk vi tak i alt det andre som skulle til for at ungene skulle få prøve dette i et hygenisk riktig miljø. Det ble kjøpt inn servietter, kluter, kjeks, krem, kniver og enda litt til. Naboen stilte med skikkelig kostyme og hadde endatil sydd hatt med blondekant. Jeg fant bare et hvitt skjørt og en hvit bluse i skapet og hadde på et forkle. Det måtte da holde skulle man tro. Og heldigvis var ikke alle like mye utkledd, noen kom i vanlige klær og noen hadde bare et forkle.
Tilbake til selve dagen. Ungene fikk fire timer denne dagen der de gikk fra stasjon til stasjon og fikk lært og gjort mye sånn som det var før. Og bare det å se utrykkene til noen av ungene da de så at de hadde klart å lage smør var bare helt utrolig. Og utrykkene da de smakte på smøret var ganske spesielt. Det var nesten ingen av de som hadde smakt så godt smør noen gang.
På Ellen sitt trinn er de ni klasser og totalt 205 elever. Etter å ha tegnet og forklart, vasket babyglass, servert kjeks og hjulpet noen med ristingen ni ganger, var vi ganske slitne. Lærerne var veldig fornøyde, de hadde fulgt sine klasser rundt på alle ni stasjoner og hatt noen fine timer. Alt dette er foreldrebasert, og alt utstyr som trengs er det ingen problem med å skaffe. Her sender de ansvarlige ut e-post med beskjed om hva som trengs, og det virker som de fleste er veldig flinke til å bidra. Det er sikkert mye her som hjemme at det blir de samme som bidrar hele tiden, men her er det i alle fall mange av de samme. Og ikke bare hjemmeværende frustrerte fruer, flere av de som hjalp til i klassen til Ellen, hadde tatt seg fri fra jobb.
En annen ordning jeg har hørt om er at enkelte oljefirmaer der foreldrene er ansatt, bidrar også til skolen. En ivrig mamma fortalte at hennes firma lar henne jobbe gratis 20 timer på skolen til sine barn. Hvis hun bidrar med 20 timer eller mer, sponser firmaet skolen med $500(eller var det virkelig $5000 hun sa....)
Skolene har også innsamlinger til forskjellige ting hele tiden. Noen av dere har kanskje hørt om disse box-top´ene. På ulike varer man kjøper i butikken er det noen ganger et box-top merke på esken. Dette er det veldig viktig å få klipt ut og levert til skolen. Skolen vil få et visst beløp for disse merkene og i tillegg er det hver måned en konkurranse om hvilken klasse som har samlet inn flest merker. Denne klassen vil da få en belønning i en eller annen form.
1-2 ganger i måneden får vi også beskjed om hvilken restaurant vi burde gå å spise på en bestemt dag. Restauranten vil nemlig bidra med litt av sitt overskudd denne kvelden til skolen. På skolen til Ellen har de bl.a. en iskrembutikk som sponser skolen med deler av sitt overskudd de har hver tredje mandag hele året gjennom. Så dersom man vil få god samvittighet og bidra til økt læring på skolen, er det bare å dra fram lommeboka, ta med familien på reataurant eller isbar når man får beskjed om det.
I tillegg er det flere butikker i området som bidrar med en liten prosent av det vi handler hos de. Noen butikker kan man si fra en gang, så er man registrert, mens hos andre må man huske å si fra hver gang man handler hos de.
Det må også nevnes at de ikke bare samler inn penger og utstyr til seg selv. Noen ganger har de innsamling til fattige i området eller til andre skoler i andre land som ikke har så mye som vi har.
Ganske uvant for oss dette, vi som skal ha reklamefri skole og ingen faste innsamlinger. Her blunker de ikke en gang før lommeboka står vid åpen. Kanskje for å lette litt på samvittigheten, i alle fall er det bra at de har giverglede og at pengene går til en god sak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar