Det snør!!

Hele forrige uke snakket de nesten ikke om annet på lokalnyhetene enn snøen som var ventet fredag ettermiddag. De spådde flere centimeter med snø enkelte steder. Men når man ser på hvordan klimaet er her ellers om vinteren, er det ikke så rart at de slår det stort opp. Vi måtte følge med på nyhetene for å sjekke om skolene ville bli stengt, sende hjem ungene tidlig eller om det ville bli en helt vanlig dag.

Fredag var jeg på skolen for å hjelpe til med kjemiundervisning da det begynte å snø. Store, våte snøflak fom dalende i store mengder og det var nesten julestemning ute. Ungene var helt ville, og noen av lærerne tok ungene med seg ut for å teste ut snøen. Unger blir jo veldig glade når det endelig snør, men her tok det helt av. De var helt ville, spesielt da snøen begynte å legge seg på bakken. Ellen fortalte meg at i hennes klasse var det bare hun og en jente fra Colorado som ikke ble helt ville da de skjønte det ville bli snø. Noen av de lurte veldig på hvordan det var å ha snø hele tiden og hvordan det kjentes ut. Det var tydelig at noen av de aldri hadde sett snø før.

Det var ikke lett å prøve å holde fokus på atomer, elektroner og protoner, spesielt når utgangen til lekeplassen lå rett ved bordet vårt. Noen av de snek seg bort til døra for å se litt og de gledde seg veldig til de kunne komme ut. Kjemitimen ble redusert til 40 minutter denne dagen. Vi gikk fort gjennom forsøkene og jeg håper de fleste fikk med seg litt av det som foregikk.

Skoledistriktet bestemte at skolene skulle stenge tidlig. Heldigvis, for det mange som virkelig benyttet ettermiddagen til å leke ute i snøen. Det var meldt kaldere vær utover ettermiddagen og hadde det blitt glatte veier, ville det blitt totalt kaos på veinettet. Det var nok en del flere ulykker enn vanlig, men ved å sende hjem folk tidlig unngikk de nok totalt kaos. Per kom også hjem tidlig, de hadde også "early dismissal". Noen skoler hadde også stengt hele dagen.

Da vi kom hjem, måtte vi finne fram vintertøyet og få lekt i snøen i parken. Det var ikke mye snø som kom, men det var nok til at ungene fikk laga snømann og de store barna hadde snøballkrig.

Forrige desember var Per og jeg her en uke for å sjekke ut Houston. Da hadde vi rundt 25 ℃ dagen før vi dro hjem og 0℃ og snøkaos på flyplassen dagen etter. Været kan skifte fort her, og etter noen kalde dager nå, har de endelig spådd litt flere varmegrader til helgen.

Er liksom noe som ikke stemmer når det er snø på palmene.

Trenger virkelig vintertøyet.

Thanksgiving

Så var det klart for den største feringen de har her her i USA. Thanksgiving er egentlig større enn julen, forstå det den som kan. Men her tar de fleste langfri når Thankgivinghelgen nærmer seg. Skolene har ofte fri hele uka eller fri fra tirsdag og ut uka. Selve Thanksgiving er torsdag og da samles de fleste hjemme hos mor og far og spiser kalkun, søtpotet, stuffing, paier og flere typer desserter til de fleste enten ligger som slakt på sofaen eller som de fornuftigste gjør; går tur for å gå av seg litt (working off that turkey).

Fredag er det Blackfriday med supersalg i alle butikker og julehandelen er offisielt i gang. Nytt av året( i alle fall for meg), er cybermonday med supersalg på internet for de som ikke fikk med seg alt blackfriday.

Vi dro nordover for å besøke Sandy og Clayton på tirsdagen rett etter at skolen var ferdig. Ellen fikk med seg fallparty på skolen, noe som er et intenst party i løpet av de siste skoletimene. Her er det selvfølgelig foreldrene som arrangerer. Klassekontaktene sendte ut liste over ting man kunne bidra med og i løpet av en dag var det frivillige som hadde meldt sin interesse til å ta med det vi trengte. Ungene fikk utlevert et lass med godteri som de skulle lage kalkun av.

Etter at kalkunen var ferdig og ungene hadde dytta i seg en del av godteriet var det på tide med litt konkurranse. Ungene ble delt inn i to lag og fikk utlevert en haug med klær. Alle på hvert lag måtte kle på seg alle klærne som var ti nummer for store, løpe ti skritt, hoppe ti ganger, løpe tilbake og kle av seg. Utrolig morsomt å se på og ikke minst å se hvor gøy ungene syns det var. De hoppet og løp og skrek og hylte og hadde det bare kjempegøy. Etterpå ble det litt mer sukker med spisekonkurranse. En smultring var tredd på en snor som de så skulle spise uten å bruke hendene. Guttene var sikker på at de skulle vinne fordi som en av de sa at gutter er jo flinke til å stappe i seg mat. Men nok en gang var det jentene som vant.

Det var godt å komme litt nordover og få besøkt litt familie. På onsdagen dro vi alle sammen opp til Ashland der Per har tilbrakt mange ferier hos sin bestemor ved Lake Superior. På ettermiddagen traff vi broren til Sandy og kona hans og tilbrakte resten av dagen sammen med de. På hotellet vi lå på hadde de badeland med sklier og basseng så her fikk både unger og voksne leke litt.

Torsdagen rakk vi en kort tur innom Scott og gamlehuset til grandma Esther. Scott har kjøpt huset og har pusset opp og tatt vare på huset. Utrolig morsomt å se igjen huset og selv med store forandringer var huset det samme som Per husket hvordan det var. Vi glemte å se etter om kloremerkene etter bjørnen var der enda. Vi får satse på at det blir flere turer mens vi er her.

Siden vi brukte torsdagen på å kjøre hjem, ble det kalkunmiddag på fredag. Sandy hadde bestilt den minste de hadde - over fem kilo var den. Kalkunen ble kjempegod og etterpå dro vi i operaen for å se Hansel & Gretel før desserten ble inntatt klokken elleve om kvelden. Godt, men du verden så mette vi var. Godt vi rakk en tur rundt Lake Calhoun.

Lørdagen dro vi en kjapp tur innom Mall of America, men det angret vi nesten på. Der var det lange køer bare for å få parkert. Inne på kjøpesenteret var det folk overalt, men heldigvis ikke noe kaos. Er det noe amerikanerne er flinke til så er det køer. Det var ingen knuffing eller sniking i køer.

Mall of America!

Denne svære kjelen kjører vi forbi hver gang vi kjører til/fra Ashland. Lindstrøm Wisconsin.

Etter en 2 1/2 times flytur var vi hjemme igjen lørdag kveld. Søndag var det deilig å bare ha en dag der vi kunne slappe av litt, rydde og vaske klær og vi rakk til og med både tennis og sykkeltur før vi dro ned for å se på julegrantenning. Den lokale kirka pleier å få tilkjørt kunstig snø til første søndag i advent, så det måtte vi jo bare sjekke ut. De hadde lagt ut tre rimelig store hauger med snø som ungene kunne leke litt i og få en føling med hvordan det er å ha snø. Ellen og Andreas var ikke så veldig imponert, de er jo vant med mye snø, men for den jevne texaner som ikke er vant til snø, var dette kjempemoro.

Frivillighetsjobbing på skolen

Det må være en drøm å være lærer på en skole i et ressurssterkt område i USA. Jeg har meldt min interesse for å være med å hjelpe til litt på skolen her. Det har spesielt vært Ellen sin skole jeg har hjulpet mest til på. Det er et utrolig antall med timer foreldrene gir til skolen her i form av alt fra hjelp til å klippe og lime til å være vikar i timene for lærerne.

Jeg var med litt på skolen til Andreas da han gikk Kindergarten her borte for mange år siden. Den gangen måtte jeg ha med Ellen på alt jeg skulle være med på, så da tok jeg på meg jobber som å laminere, klippe og lime og stå litt i skolebutikken. Jeg fikk ikke akkurat så mye utbytte i form av av å se hvordan elevene hadde det på skolen, så denne gangen ville jeg prøve noe annet. Jeg har meldt min interesse på flere ting der vi har direkt kontakt med ungene i skoletiden. En av de første tingene jeg var med på var å være med når de skulle ha naturfagforsøk. Omtrent fire ganger i året ville det være og bare en liten time hver gang, så hvorfor ikke tenkte jeg. Fikk hjemsendt noen ark med beskrivelse av hvordan forsøkene skulle være, men med beskjed om at vi ville få en rask gjennomgang halvtimen før vi skulle i ilden. Heldigvis leste jeg gjennom det vi skulle gjøre for gjennomgangen var så som så og plutselig sto jeg der med 8 elever rundt et bord og det var bare å sette i gang. Vi gikk gjennom flere forsøk med fysiske forandringer som hovedtema. Heldigvis hadde jeg en gjeng med søte og snille jenter som hørte etter og gjorde akkurat det de ble fortalt. På nabobordet som var et rent guttebord var det ikke fullt like enkelt. Mammaen hadde sin fulle hyre med å få guttene til å vente og de ville helst ikke gjøre som hun sa. Sånn er det jo ofte når det blir satt fram vann, såpe og instrumenter til å sprute med.

Selv om det var litt vanskelig å få forklart de hvorfor eksperimentene ble som de ble, spesielt på engelsk, så det gikk da ganske greit. Alle jentene fikk gjort det de skulle gjøre og forsøkene gikk stort sett som de skulle.

En annen ting jeg meldte meg på var årets LASSO. Hvert år har hvert sitt trinn en dag der de får en litt anderledes dag med undervisning og fremvisning av foreldrene. I år skulle femte trinn få lære litt mer om kolonitiden. Jeg stilte opp på planleggingsmøtet og etterhvert lurte jeg litt på hva jeg egentlig hadde meldt meg på. De begynte å snakke om hvilke kostymer de skulle ha på seg og hvilke effekter som måtte medbringes til skolen. Etter all ryddingen og et lite flyttelass, har vi ikke akkurat flust med ting fra kolonitiden liggende i huset. Det hadde vi vel ikke hatt før ryddingen heller. Etterhvert som hovedoppgavene ble utlevert, begynte jeg selfølgelig å bli redd for å bli sittende igjen med en av de vanskeligste oppgavene. Jeg fikk forklart at dette var helt nytt for meg og jeg ville helst ha en oppgave så enkel som mulig. Min gode nabo hjalp meg ut der og tilbød meg plass på hennes team. Totalt i løpet av dagen skal vi ha ni stasjoner som alle ni klassene skulle innom. Her var det alt fra dokkelaging, quilting, lysproduksjon, leker og diverse andre aktiviteter. Jeg skulle lage smør. Enkelt og greit, tenkte jeg. Det er jo bare krem som man rister og vips så er det smør. Men å nei, så enkelt er det ikke her nei. Først måtte vi finne masse eksempler på hvordan man gjorde det før og med hvilke redskaper og helst ha noen sånne og vise fram. Og vi måtte jo kle oss som de gjorde på den tiden og i tillegg måtte vi ha kjeks sånn at ungene fikk smakt det ordentlig. For å gjøre en lang historie litt kortere, ente vi opp med noen plansjer og effekter som min gode nabo måtte ha brukt mye tid på å lage til. I tillegg fikk vi tak i alt det andre som skulle til for at ungene skulle få prøve dette i et hygenisk riktig miljø. Det ble kjøpt inn servietter, kluter, kjeks, krem, kniver og enda litt til. Naboen stilte med skikkelig kostyme og hadde endatil sydd hatt med blondekant. Jeg fant bare et hvitt skjørt og en hvit bluse i skapet og hadde på et forkle. Det måtte da holde skulle man tro. Og heldigvis var ikke alle like mye utkledd, noen kom i vanlige klær og noen hadde bare et forkle.

Tilbake til selve dagen. Ungene fikk fire timer denne dagen der de gikk fra stasjon til stasjon og fikk lært og gjort mye sånn som det var før. Og bare det å se utrykkene til noen av ungene da de så at de hadde klart å lage smør var bare helt utrolig. Og utrykkene da de smakte på smøret var ganske spesielt. Det var nesten ingen av de som hadde smakt så godt smør noen gang.

På Ellen sitt trinn er de ni klasser og totalt 205 elever. Etter å ha tegnet og forklart, vasket babyglass, servert kjeks og hjulpet noen med ristingen ni ganger, var vi ganske slitne. Lærerne var veldig fornøyde, de hadde fulgt sine klasser rundt på alle ni stasjoner og hatt noen fine timer. Alt dette er foreldrebasert, og alt utstyr som trengs er det ingen problem med å skaffe. Her sender de ansvarlige ut e-post med beskjed om hva som trengs, og det virker som de fleste er veldig flinke til å bidra. Det er sikkert mye her som hjemme at det blir de samme som bidrar hele tiden, men her er det i alle fall mange av de samme. Og ikke bare hjemmeværende frustrerte fruer, flere av de som hjalp til i klassen til Ellen, hadde tatt seg fri fra jobb.

En annen ordning jeg har hørt om er at enkelte oljefirmaer der foreldrene er ansatt, bidrar også til skolen. En ivrig mamma fortalte at hennes firma lar henne jobbe gratis 20 timer på skolen til sine barn. Hvis hun bidrar med 20 timer eller mer, sponser firmaet skolen med $500(eller var det virkelig $5000 hun sa....)

Skolene har også innsamlinger til forskjellige ting hele tiden. Noen av dere har kanskje hørt om disse box-top´ene. På ulike varer man kjøper i butikken er det noen ganger et box-top merke på esken. Dette er det veldig viktig å få klipt ut og levert til skolen. Skolen vil få et visst beløp for disse merkene og i tillegg er det hver måned en konkurranse om hvilken klasse som har samlet inn flest merker. Denne klassen vil da få en belønning i en eller annen form.

1-2 ganger i måneden får vi også beskjed om hvilken restaurant vi burde gå å spise på en bestemt dag. Restauranten vil nemlig bidra med litt av sitt overskudd denne kvelden til skolen. På skolen til Ellen har de bl.a. en iskrembutikk som sponser skolen med deler av sitt overskudd de har hver tredje mandag hele året gjennom. Så dersom man vil få god samvittighet og bidra til økt læring på skolen, er det bare å dra fram lommeboka, ta med familien på reataurant eller isbar når man får beskjed om det.

I tillegg er det flere butikker i området som bidrar med en liten prosent av det vi handler hos de. Noen butikker kan man si fra en gang, så er man registrert, mens hos andre må man huske å si fra hver gang man handler hos de.

Det må også nevnes at de ikke bare samler inn penger og utstyr til seg selv. Noen ganger har de innsamling til fattige i området eller til andre skoler i andre land som ikke har så mye som vi har.

Ganske uvant for oss dette, vi som skal ha reklamefri skole og ingen faste innsamlinger. Her blunker de ikke en gang før lommeboka står vid åpen. Kanskje for å lette litt på samvittigheten, i alle fall er det bra at de har giverglede og at pengene går til en god sak.

New Braunfels

Etter mye om og men, fram og tilbake, blei det omsider tur til New Braunfels denne helga. New Braunfels er en av disse byene med mye tysk innslag. Første kvelden prøvde vi derfor en tysk restaurant. Maten var helt ok, de hadde pølser i alle mulige varianter og selvfølgelig sauerkraut til det meste. Det beste var dog atmosfæren, det var definitivt mye tysk. Noen av servitørene gikk i tyske kjoler og lederhosen, levende musikk med yodling og kubjeller og nesten det morsomste var den gamle damen i tysk bunad som danset med gåstolen sin.

Lørdagen dro vi til Natural Bridge Caverns, en utrolig flott hule. Man skulle nesten tro man var på en annen planet inni der. Hulene ble oppdaget i 1960, og de driver med utforskning der fremdeles. Hulen er over 3 km lang, mens vi fikk se ca halvparten i løpet av en 1 1/2 times guidet tur. Utrolig morsomt og spennende med alle disse stalagtittene og stalagmittene. Hvem husker hvilke som vokser opp og hvilke som vokser nedover??

Like ved hulene lå det en dyrepark man kan kjøre gjennom mens man beundrer dyrene. Dyreparken reklamerte med "african animals - Texas style". En morsom liten park der vi bl.a. fikk se giraffer, sebra, antilope, struts, bison og mange hjortetyper. Noen av dyrene var litt innpåslitne og hadde nok kommet inn i bilene hvis det hadde gått. Man kan mate dyrene og dette var virkelig blitt vant til. Flere av sebraene stakk hodet rett inn i bilen og bare ventet på mat. Moro, men litt skummelt også. Spesielt når strutsene kom, da tok vi opp ruta fort.

Etter en liten lunsj dro vi til Gruene og ruslet litt rundt i gatene der. Gruene er en koselig liten landsby ikke langt unna New Braufels. Vi fant noen koselige små butikker med masse krimskrams, flere antikvitetsbutikker og masse utesteder. Det er tydeligvis også et sted for motorsyklister. Det var ganske så mange motorsyklister parkert i den ene lille hovedgata.

Etter mørkets frambrudd dro vi innom en nissepark for å komme litt i julestemning. Her hadde de laget en liten vei vi kjørte på mens vi beundret de flotte lyskreasjonene. Ganske så ultra amerikansk, men moro lell.

Middagen på lørdag ble en kjapp matbit seint på kvelden på Ruby´s, en amerikansk restaurant der hovedrettene er kjøtt i flere forskjellige varianter. Vi valgte litt forskjellig og fikk maten servert i en kurv og på bordet var det papir som var tallerken. Utrolig grei oppvask etterpå!! Og veldig godt kjøtt, kan anbefales.

Søndag prøvde vi å finne en litt anderledes frokostrestaurant. Ihop dagen før var grei nok, men ikke førstevalget en gang til. Vi fant til slutt en bitteliten restaurant med et kjempelite kjøkken og lite lokale. Koselig sted, hyggelige servitører og god mat. En skikkelig god og gammeldags kafe, tydeligvis et sted de lokale gikk for å spise frokost før kirketid på en søndags morgen.

Etter en fin liten tur i parken dro vi til det lille jernbanemuseet. En liten runde på 1/2 time og så var vi ferdig med det. Resten av dagen ble tilbrakt i parken og til slutt en kjapp tur innom outleten i San Marcos. Med så mange butikker er det nesten håpløst å ha så lite tid, men vi rakk da å fylle noen poser likevel.

Am. fotball, Halloween & Renaissance Festival

Noe av det mest amerikanske som finnes må være amerikansk fotball. Så da Bernie inviterte oss med på en high school kamp, ville vi gjerne det. Ungene syntes vel kanskje ikke det var så veldig spennende, men både Per og jeg syns det var kjempemoro. Ellen og Andreas skjønner ikke helt reglene, og for de ble det nok mest underholdende med musikken og etterhvert å se på nedtellingsklokka.

Kampen var faktisk litt spennende og de hadde noen gode sportslige innslag innimellom møljeslåsskampene. For sånn kan det jo oppfattes når man ikke helt skjønner reglene. Kort fortalt har de 4 forsøk på å komme seg 10 yards framover, og målet er jo selvfølgelig å få touchdown. Da får de 6 poeng og et forsøk på å score mellom stengene, da får de ett poeng til. I steden fortouch down kan de også score tre poeng ved å sparke ballen mellom målstengene.

Cinco Ranch High School vant overlegent, men det andre laget gjorde en hederlig innsats. Det er tydelig at det betyr mye å ha noen enkelte som er veldig flinke. Det som imponerte meg mest var bandene. Hvert lag stiller med sine respektive band med over 300 deltakere, og det spilles nesten hele tiden. I pausen er det oppvisning fra begge lags band, og for et show de har. Det er tydelig at det ligger mange timers øving bak både spilling og marsjering. Selvfølgelig har de også duskedamer. Denne gangen var det danserne som ble fremhevet, og de viste fra et innøvd danskestykke der hver danser hadde med seg sin far. Etterpå ble mødrene ropt opp og gjort stas på også.

Hvert av lagene kommer løpende ut gjennom maskotenes munn og gjennom banneren, en før kampen og en etter pausen.

Cinco Ranch High School Band og dansetroppen med alle fedrene.

En ivrig tilhenger

Halloween er også noe amerikanerne har gjort veldig amerikansk. Ungene går trick or treat, mens mange voksne benytter anledningen til å ha kostymeparty. Og det gjorde vi også. Den norske gjengen på San Brisas har gjort det til en tradisjon å lage halloweenfestivitas med skikkelig heksehule. De har pleid å dekorere en garasje med masse halloween effekter, svarte vegger, heksegryte, skumle lyder, krukker med mye ekkelt i og mye, mye mer. Og sånn ble det i år også.

Berit stilte med tom garasje som ble dekorert så utrolig flott. Etter at alt var helt ferdig, ble den stengt av og ikke åpnet før utpå kvelden på halloween. Ungene var kjempespente, og noen av de minste syns det var veldig skummelt. Birte og Ellen var hekser som rørte i heksegryta, og Tore hadde gjemt seg under et bord og klarte nok å skremme mange av de som kom inn skikkelig.

Både voksne og barn hadde kledd seg ut. Det var utrolig mange flotte kostymer. I Halloweenfeiringens hjemland er det jo også ganske enkelt å finne mange forskjellige kostymer. Barna gikk trick or treat til de husene som hadde akseptert å få besøk denne kvelden. Her er det veldig greie regler for hvordan man skal gå trick or treat. Vanligvis er det sånn at de som ikke har utelyset på, de skal man ikke gå til. Og dersom man ikke er hjemme, kan man sette ut en skål, sånn at de som kommer forsyner seg selv. Da er det også vanlig at man ikke tar altfor mye, sånn at det blir igjen noe til de som kommer etter. Inne på San Brisas gir man gjerne beskjed til de som jobber der om man vil at ungene skal ringe på eller ikke. Dette er en helt grei ordning som stort sett alle følger og det blir ingen sure miner eller hus som er tilgriset av egg eller andre ting. De fleste gjør ingenting dersom de ikke får noe, og de fleste har også med seg en voksen når de går.

Andreas gikk sammen med Sondre, og de hadde virkelig samlet inn mye. Andreas veide sitt etterpå, og der var det ca 2 kg med godteri. Det er godt de har innsamling av godteri man har til overs på skolen til Ellen. Ellen hadde flere venninner hun gikk sammen med, og de hadde det kjempegøy der de vandret mellom heksegarasjen, lekte litt, gikk trick or treat og spiste masse godteri.

Ellen gjør klart til Halloween

Litt halloweenpynting må til

Superforeldrene!!

Sondre og Andreas klar for trick or treat.

Mange forventningsfulle barn og voksne venter på at garasjen skal åpnes og der inne fant vi disse to

Søndag tok vi en liten tur til Texas Renaissance Festival. Her var det mange som hadde kledd seg ut for anledningen i tillegg til de som jobbet der. Her fikk vi se riddere i kamp, tryllekunstnere og ikke minst alle de ulike kostymene.

Turkeyleg må man ha!!