Sollies blogg: april 2014

Bluebonnet

På sykkelturen fra Houston til Austin så vi masse flott natur og nydelige blomsterenger, men vi tok oss ikke tid til å stoppe for å ta bilder. Derfor tok vi en kjøretur i løpet av påsken for se, stoppe og ta noen bilder av disse flotte vårblomstene Texas har å by på. Det er bluebonnet de er mest kjent for i området her, og i år var det yppelige forhold og vi så flere blomsterenger dekket med bluebonnet. Bluebonnet er særlig kjent i områdene nord for Houston og er Texas sin statsblomst. Den blomstrer noen uker på vårer og texanerne er utrolig stolt av den. Det skjønner vi godt, det er en nydelig blomst der den dekker store områder med sin særegne blåfarge.

Vi kjørte deler av sykkelruta og fant igjen noen av de flotte blomsterengene og fikk tatt noen fine familiebilder og Allegro ble behørig foreviget blant Texasblomstene også.

Vi syklet gjennom mange små landsbyer

Litt slitt her og der

og vakre veggmalerier

Allegro vil ikke se på meg

Indian Paintbrush

Endelig ferdig

Her var det mange plenklippere

Veiskiltene der vi overnatta i La Grange

og allevar fornøyd da vi fikk mat

MS150

Vårens vakreste eventyr i Houston er over for denne gang. For femte gang på rad har vi syklet fra Houston til Austin i løpet av to dager, totalt 247 km. Nok en gang var vi knallheldige med været, det blåste lett sørlig og temperaturen var akkurat passe. Vi syklet hjemmefra og fikk etterhvert følge med nesten 13.000 andre gærne syklister. De fleste med godt humør, noen ikke helt forberedt, andre suste forbi oss i Hushovd tempo. Mange stilte opp som vanlig som frivillige og atter andre stilte opp langs løypa med underholdning og heiet oss fram. Per stilte som Ridemarshall i år, dvs dersom noen trengte hjelp underveis, måtte han stoppe og hjelpe de. Stort sett var det punkteringer det gikk mest i, og ikke alle hadde med seg utstyr til bytte slange. Det gikk heldigvis bra med de fleste, noen få ulykker ble det, men heldigvis ikke så alvorlig. Det var en flott helg på sykkelsetet og kvikklunsjen overlevde hele turen uten å smelte helt og smakte fortreffelig etter målgang i Austin søndagen.

Ridemarshallen er klar

og fruen i ny skjorte fra DNV-GL

I full fart oppover Peek

Første stopp, lite folk enda, godt med lite kø

Lite dokø også

Vann, gatorade, masse snacks og mange frivillige

Litt vanskelig å se, men bevæpna politi var på plass

Lunsj dag 1

Noen underholdt

noen hjalp til med underholdningen, neida jeg sang ikke

Ny pause

litt pause for syklene også

Feridg med dag 1

United sin grill

Klesvask og avslapning i teltet

Tidlig oppe og allerede lang kø før start

og vi venter og vi venter....

Klar for dag 2

Syklisten foran oss syklet til minne for en som hadde MS

Jepp, kvikklunsjen er med

Godt med en pause

Ferdig, foran Capitol of Austin

Da har vi fortjent en kvikklunsj

Indisk mat

En torsdag jeg opprinnelig hadde planer som ikke ble noe av, ringte Michelle meg og lurte på om jeg ikke rakk det indiske matkurset likevel. En kjapp dusj, null makeup, vått hår og lettere stressa, rakk jeg kurset der vi lærte å lage kjempegode indiske retter helt fra grunnen.

Det første som møtte meg da jeg kom inn i vertinnens hus, var utrolig gode lukter fra ferske ingredienser, krydder og grønsaker. Dess flere retter som ble laget, dess bedre luktet det. Det så ganske så enkelt ut da Vinita rørte og dæsjet oppi det som skulle til, men det gjenstår å se om jeg får til samme smak og konsistens hjemme på mitt eget kjøkken. Men prøve skal jeg i alle fall. I følge Vinita som blir kalt "The Spice Whisperer", gjelder det å ha et åpent sinn og ikke henge seg altfor mye opp i oppskriften. Godt vi fikk med oss oppskriftene uansett sier nå jeg.