Tornado warning

Etter en noe voldsom regnværsdag med "tornado warning" på mandag denne uken, har jeg nå endelig skjønt hva tornado warning egentlig betyr. Det har seg nemlig sånn at dersom en tornado er i ferd med å bygge seg opp(eller ned ville nå jeg sagt da), det vil si at noen har sett en eller en radar har fanget opp en tornado i emning, ja da er det warning. I motsetning til en "tordano watch" som betyr at faren for at en tornado skal komme er vesentlig større enn vanlig. Det vil jo da si at alle forutsetninger for at en tornado skal bygge seg opp(ned) er til stede.

Nå har det seg sånn at dette skjer heldigvis ikke så ofte her i området, og dersom det skulle skje, vil ikke tornadoene klare å bygge seg så kraftig opp som de vi har sett fra Kansas og Oklahoma. Heldigvis for det var faktisk tre tornadoer som slo ned i Houston området. En var like sør for der vi bor. Skadene var ikke store, men skummelt nok for de som de var midt oppi det. En norsk familie fikk den store grillen blåst rett uti bassenget. Det viser bare at det er ganske store krefter i sving. Biler og hus fikk også skader, men ingen menneskeliv gikk tapt.

Det regna ganske kraftig denne dagen og heldigvis kom jeg meg hjem igjen fra treninga før det værste regnværet kom. Etter en kort stund var det nesten fullt i bassenget, bare centimeter fra å renne over. Og dersom det renner over, renner det ganske fort mot huset. 

Og sånn så det ut i gata, vannet gikk over fortauene og et stykke innpå hagen.

Her har det værste gitt seg så jeg turte å gå ut og filme litt. Man kan såvidt høre tordenbuldringa i det fjerne. Det var så mye at de gikk i ett med hverandre.

Cruise

Etter en flott juleferie nordpå, bar det sørover igjen til Katy for å bytte ut skiklærne i kofferten med shorts og badetøy for å dra på nyttårscruise fra Galveston. Vi landet på et 4 dagers cruise med ilandstigning i Cozumel en av dagene. Siden vi som vanlig er litt seine med å bestille, måtte vi oppgradere til rom med balkong på 11. dekk. Det var vi veldig glade for, det var deilig å kunne sette seg ut på balkongen og bare nyte utsikten. Mye bedre enn de billigste på dekk 2 som ikke har kikkhull i veggen en gang.

Klare for avgang

Det var mye god mat ombord og vi hadde tilgang på mat døgnet rundt om vi ville. Vi prøvde så godt vi kunne å ikke spise for mye, men noe av det måtte vi jo smake på. Hver dag hadde de bl.a. en forrett som de kalte "Did you ever try"(har du noengang prøvd). Så da ble både snegler og froskelår på mor, de andre pingla ut.

Det var mange ulike aktiviteter vi kunne prøve ombord.

og noen ganger var det godt å slappe av med en bok også

Til og med kelnerne underholdt 

Hver dag fikk vi ulike dyr lagd av håndklær på senga. Etter et kort kurs ombord på båten, fikk vi også lært oss noen av de.






På Cozumel meldte vi oss på en kajak/snorkel tur. Kajakene var gjennomsiktige så vi kunne følge med på fiskelivet rett under båten. Cozumel er en turistøy; souvernirbutikker og restauranter overalt og det bar preg av mye salg. Men de innfødte var hyggelige og det var ikke alt for mye masing den korte stunden vi gikk og så i butikkene ved kaia. Vi rakk ikke mer enn ekskursjonsturen, en koselig lunsj etterpå og litt mysing i turistsjappene. Øya er ikke stor, men det var mye mer vi kunne tenkt oss å sett mens vi var der.  

En søt, liten iguana vi traff underveis

Flott kostyme

Blått hav

Alle prøver å lage fisketrut så godt de kan

Hvor er Nemo??

Vannet var veldig klart og det var utrolig flotte forhold for snorkling. Vi fikk også se en lite skate og flere kreps i tillegg til disse fargerike fiskene. På bunnen lå det flere statuer i tillegg til de flotte revene. Og alt dette lå rett utenfor badestranda.

Godt med skikkelig mexican food etterpå

El sombrero

Båten til venstre var vår

En flott solnedgang, som alltid...

HAPPY NEW YEAR!!

Minnesota - Wisconsin - Michigan

Årets juleferie ble todelt, der første etappe gikk nordover til Sandy i Minneapolis. Men først måtte vi ha en liten julaften i Katy for å åpne de største pakkene. Etter en god førjulsmiddag med medisterpølser, medisterkake, kålrabistappe og poteter, ble det julegaveåpning til stor glede for store og små.

Andreas er veldig fornøyd med
Bear Grylls kniven han fikk

og Ellen elsker zebrateppet som
forøvrig ble med på ferieturen.

Dagen etter at vi landet i Minneapolis, kjørte vi nordover og stakk innom Scott i Ashland før vi kjørte videre til Ironwood. Det var der vi hadde størst sjanse for snø i år, og heldigvis fant vi litt også. Etter den snørike og kalde vinteren i fjor, var det skuffende lite snø i år og heller ikke så kaldt. Det var vanskelige smøreforhold, så det ble mye staking på bakglatte ski. Vi fikk likevel to flotte dager i løypene til ABR trails i Michigan. Ellen fikk prøve ut smørefrie ski den andre dagen, og det var nok det vi skulle hatt hele gjengen. Ellen suste av gårde denne dagen og hadde den beste skiopplevelsen av oss alle.

Den lille varmestua uti løypa har også blitt pyntet til jul

Full fart i løypa

Per i hardtrening til det store SISU løpet i januar.

Her er brøyteplogen Per ønsker seg til sin jeep

Green Bay Packer fans

Unna vei, her kommer jeg...

Etter en lang dag i løypene smakte det godt med
verdens beste pizza på the Bell i Hurley WI, og en øl selvfølgelig

Julestemning på hotellet

Inne i denne antikvitetsbutikken i Ironwood må
man passe på barna, hvis ikke blir man kastet ut

I år som i fjor var vi innom noen antikvitetshandlere. Den ene har to store etasjer med flere rom fullt av ting og tang. I fjor fikk vi ikke sett innenfor veggene til han som har dekorert huset utvendig også, men i år var han åpen. Det viste seg at det var det som var utenfor som var mest spennende, inne var det lite og trangt og en god del dyrere enn de andre vi har vært innom. Eieren var selvfølgelig en sær, orginal skrue som nesten så ut som en uteligger. Men hyggelig og grei og viste fram det han hadde.

Etter et par familiebesøk til, bar det sørover igjen til Minneapolis og forberedelser til jul. Ingebretsen i Minneapolis har det meste av norske varer man kan savne i utlandet. Vi var heldige og fikk den siste ribbebiten etter en god og lang køståing. Mens vi sto i kø fikk vi fylt handlekurven med lutefisk, stratos, firkløver, rødkål, risgøt, rødsaus, ertestuing, norwegia gulost og litt til. 

Inne på husfliden ved siden av møtte vi en "norsk" dame som syns det var storveies å møte noen som var ekte norskie. Hun var stolt etterkommer etter Kristian Krogh og hadde vært innom Ingebretsen og kjøpt rømmegrøt.  

Jula er redda

Det ble mer enn nok mat med lutefisk og ribbe i tillegg til all den gode maten Sandy lagde til oss. Og mye god drikke ble det også etter at vi hadde vært ute og handla hver for oss og begge hadde fått tak i linjeakevitt og mye godt øl.

Julekuler og vårstemning

Siden det ikke var snø i Minneapolis, tok vi oss heller noen lange gåturer i nærområdet. Vi fikk se mange fine julepynta hus og det var nesten vårstemning med 10 grader på det varmeste. Stort sett hadde vi bare noen få plussgrader og kald vind, men etter noen dager i kulda ble vi vant til det også. Med så mange fine turområder i nærheten, var det deilig å kunne gå på steder så nært byen og likevel ikke bli forstyrret av trafikken.