Minnesota - Wisconsin - Michigan

Årets juleferie ble todelt, der første etappe gikk nordover til Sandy i Minneapolis. Men først måtte vi ha en liten julaften i Katy for å åpne de største pakkene. Etter en god førjulsmiddag med medisterpølser, medisterkake, kålrabistappe og poteter, ble det julegaveåpning til stor glede for store og små.

Andreas er veldig fornøyd med
Bear Grylls kniven han fikk

og Ellen elsker zebrateppet som
forøvrig ble med på ferieturen.

Dagen etter at vi landet i Minneapolis, kjørte vi nordover og stakk innom Scott i Ashland før vi kjørte videre til Ironwood. Det var der vi hadde størst sjanse for snø i år, og heldigvis fant vi litt også. Etter den snørike og kalde vinteren i fjor, var det skuffende lite snø i år og heller ikke så kaldt. Det var vanskelige smøreforhold, så det ble mye staking på bakglatte ski. Vi fikk likevel to flotte dager i løypene til ABR trails i Michigan. Ellen fikk prøve ut smørefrie ski den andre dagen, og det var nok det vi skulle hatt hele gjengen. Ellen suste av gårde denne dagen og hadde den beste skiopplevelsen av oss alle.

Den lille varmestua uti løypa har også blitt pyntet til jul

Full fart i løypa

Per i hardtrening til det store SISU løpet i januar.

Her er brøyteplogen Per ønsker seg til sin jeep

Green Bay Packer fans

Unna vei, her kommer jeg...

Etter en lang dag i løypene smakte det godt med
verdens beste pizza på the Bell i Hurley WI, og en øl selvfølgelig

Julestemning på hotellet

Inne i denne antikvitetsbutikken i Ironwood må
man passe på barna, hvis ikke blir man kastet ut

I år som i fjor var vi innom noen antikvitetshandlere. Den ene har to store etasjer med flere rom fullt av ting og tang. I fjor fikk vi ikke sett innenfor veggene til han som har dekorert huset utvendig også, men i år var han åpen. Det viste seg at det var det som var utenfor som var mest spennende, inne var det lite og trangt og en god del dyrere enn de andre vi har vært innom. Eieren var selvfølgelig en sær, orginal skrue som nesten så ut som en uteligger. Men hyggelig og grei og viste fram det han hadde.

Etter et par familiebesøk til, bar det sørover igjen til Minneapolis og forberedelser til jul. Ingebretsen i Minneapolis har det meste av norske varer man kan savne i utlandet. Vi var heldige og fikk den siste ribbebiten etter en god og lang køståing. Mens vi sto i kø fikk vi fylt handlekurven med lutefisk, stratos, firkløver, rødkål, risgøt, rødsaus, ertestuing, norwegia gulost og litt til. 

Inne på husfliden ved siden av møtte vi en "norsk" dame som syns det var storveies å møte noen som var ekte norskie. Hun var stolt etterkommer etter Kristian Krogh og hadde vært innom Ingebretsen og kjøpt rømmegrøt.  

Jula er redda

Det ble mer enn nok mat med lutefisk og ribbe i tillegg til all den gode maten Sandy lagde til oss. Og mye god drikke ble det også etter at vi hadde vært ute og handla hver for oss og begge hadde fått tak i linjeakevitt og mye godt øl.

Julekuler og vårstemning

Siden det ikke var snø i Minneapolis, tok vi oss heller noen lange gåturer i nærområdet. Vi fikk se mange fine julepynta hus og det var nesten vårstemning med 10 grader på det varmeste. Stort sett hadde vi bare noen få plussgrader og kald vind, men etter noen dager i kulda ble vi vant til det også. Med så mange fine turområder i nærheten, var det deilig å kunne gå på steder så nært byen og likevel ikke bli forstyrret av trafikken.