Litt mer hverdag

Hverdagen går nå stort sett ut på å bringe barn til skolen, så blir det trening på mor mens mann og barn er opptatt med jobb og skole. Det blir ikke trening hele dagen, men nå som jeg har tid og været er så flott, blir det ofte noen timer på sykkel. 

Jeg er så heldig at jeg kan sykle rett fra stuedøra og ut til en park i nærheten. Det er ca tre kilometer til parken, men hele veien er det gang/sykkelsti. Utrolig nok med all den plassen de har her, så er det ikke alle steder det er fortau langs veiene. Ikke rart amerikanerne blir vant til å kjøre uansett hvor de skal. Selv med fortau helt opp til parken, er det ikke alltid like lett å krysse gatene. På hele den strekningen har jeg flere lyskryss jeg må over, men det er kun ett sted de har eget lys for gående, og det er nesten ikke oppmerkede sebrastriper. Det kjøres i alle retninger i kryssene, og man må virkelig passe på når man krysser veien. 

Etter de tre kiliometerene, har jeg to parker å velge mellom. Den ene parken(Terry Hirshey:

http://en.wikipedia.org/wiki/Terry_Hershey_Park) har utrolig flotte sykkelstier både for offroadkjøring og asfaltstripe for de med gatesykkel. Den andre parken(George Bush parken:

http://en.wikipedia.org/wiki/George_Bush_Park ), er også kjempefin med lange fine sykkelstier, både rett fram og noen som svinger litt mer. 

En av de beste tingene med denne treningsformen er selvfølgelig at man kan være ute, men også de flotte naturopplevelsene man får på en sånn tur er utrolig verdifullt. Spesielt for oss nordmenn som er så vant med flott natur rett utenfor stuedøra. Her er det lite med fjell og fjord, men desto større dyreliv. På turene mine hittil, har jeg opplevd masse ekorn(det er nesten risikosport for disse søte små som piler så fort de kan over stiene rett foran sykler, barnevogner og noen ganger noen småfeite amerikanere som er ute og går), mange ulike fugler, harer, beltedyr(den var død!!), hjort, okser, hester og hunder. Det døde beltedyret var forresten omkranset av gribber, en litt spesiell opplevelse. Begge parkene jeg sykler gjennom har elver som nok gjør at dyrelivet blir noe større enn det som er i nabolaget her. Er vi heldige, kan vi en gang blant oppleve beltedyr på kveldstid, ellers er det nok bare de ekle kakerlakkene og edderkopper man kan skimte til å se av og til!!! De har jo også en del slanger her, men de ser man visst ikke så veldig ofte, heldigvis.

Vel, nå var det vel hverdagen jeg skulle berette om: etter treningsturen, blir det ofte shopping av en del av de tingene vi fremdeles mangler. Det går med ganske mange timer med shopping, enten man vil eller ikke. Først må man kjøre til disse kjøpesenterene og når man så har kommet dit, bruker man mange timer bare på å se hva de har og kanskje prøve å bestemme seg for hva man skal ha. Sånn er det jo til dels hjemme i Norge også, men her kan man bruke mange dager bare på å komme seg gjennom et kjøpesenter. Vel, det kommer vel litt an på hvor ivrig man er, og om man har lyst til å stikke innom alle butikkene i senteret. I tillegg til vanlige butikker er det også noen av de store kjøpesenterene som har tivolilignende aktiviteter for store og små. Og et kjøpesenter med respekt for seg selv, har selvfølgeøig masse utvalg i spisesteder(ikke så veldig spennende varianter akkurat) og selvfølgelig en kino. 

Nå er vi heldigvis ferdig med de viktigste innkjøpene, så nå får vi bruke tid på å se etter ting vi kanskje ikke trenger med en gang, men har lyst på. Det viktigste vi mangler nå, er sykkel til Per, og kanskje en til Reidun.....selv om jeg har sykkel, så har jeg selvfølgelig lyst på ny. Per har funnet en specialized 29" terrengsykkel som han har veldig lyst på. Men med det store utvalget de har av sykler her, er det litt vanskelig å ta en avgjørelse før man har sett på flere andre. Og det tar tid å shoppe rundt, og spesielt å finne ut av hva man har behov for, og hva man skal bestemme seg for. Jeg sikler på en gatesykkel nå som forholdene er så flotte til det, og i tillegg har jeg jo fine forhold hjemme i Son også, ikke sant Catherina??? 

Når så skoledagen er over og mor har trent ferdig, shoppet, kanskje lunsjet med de andre damene, stelt negler osv. Da er det på tide å hente barn på to steder til to ulike tider. Tror jeg har skrevet det før, men siden jeg nå har en tendens til å gjenta meg selv kan jeg like godt gjøre det skriftlig også: Andreas begynner dagen klokken 08:40, og det betyr da må de være inne i klasserommet og klar for undervisning når klokka kimer. Om alle er inne og klare er en annen sak, men pliktoppfyllende som Andreas er, så er i alle fall han klar. Skoledagen hans slutter 15:55, da er det rett hjem, spise middag, gjøre lekser og to dager i uka er det fotballtrening, og en dag har han ekstra matteundervisning. 

Elen begynner 07:50, og slutter 15:20, hun har også fotballtrening to ganger i uka. De har selvfølgelig ikke fått trening samtidig eller på samme dager, så tirsdag - fredag er det trening og lørdag har de kamper begge to. Men andre ord, så er hverdagen kanskje ikke så ulik den hjemme. Bare med den forskjell at mor har "fri" hele dagen, og skoledagen er litt lenger.

Andreas hadde forresten matchdebut forrige lørdag. Laget hans er visst veldig bra, de har vunnet sin serie flere ganger. Treneren har vurdert om de skal gå fra recreational level som er det fjerde nivået, til tredje nivå. Nivåene over recreational er mye tøffere, og samtidig må de reise mye lenger til kampene. Vi er i alle fall veldig fornøyd med at de er på laveste nivå, selv om det betyr at de aldri taper. Og her er det veldig viktig at de scorer mange mål, noe som avgjør hvor de havner på tabellen til slutt. Har ikke helt skjønt hvorfor, men uansett om de har vunnet alle sine kamper, så har det noe med hvor mange mål de har scoret i tillegg. Fokuset blir dermed stort på målscoring og ikke så mye på spillingen. Synd, men sånn er det vel i et resultatbasert samfunn.

Alle lag her har en trener og en "soccermom"(fotballmamma). Soccermom er den som holder oversikten, sender ut lister over hvem som skal ta med snacks og minner på treninger og kamper. Akkurat som hjemme, bare at der hadde det vel blitt bråk om vi skulle kalt de for "fotballmammaer"!!

  

Det blir mye trening på mor i huset, mens far i huset sliter med å holde treningsnivået oppe og magemålet nede!! Fristelsene står i kø her overalt, og bestiller man mat ute, får man ofte porsjoner som rekker til to personer. Heldigvis kan  man ta med hjem maten man ikke spiser opp her(doggybag).

Denne uken hadde vi også ny konferansetime med Andreas på skolen. Det har vist seg at han er for flink i engelsk, og de har sagt at han må ta denne takstesten som er ganske avgjørende for om de får begynne i åttende klasse eller må gå sjuende klasse om igjen en gang til. De sier at han må ta testen, loven sier så, så da kan ikke de gjøre noe anderledes. Vi prøver å argumentere med at gutten tross alt bare har vært her to måneder og ikke har fått lært alt det de andre har lært. Men forgjeves, testen må tas. Men på konferansetimen så lovet de nå at selv om han ikke skulle score høyt nok på testen, så vil han få fortsette i åttende klasse til høsten. De ser at Andreas har hatt en kjempeframgang bare siden han begynte, og han jobber hardt. De er veldig fornøyd med innsatsen og at han er en flott gutt som ikke bråker og gjør som han skal. Egentlig så er det sånn at denne takstesten skal bestås, i tillegg til at karakterer er avgjørende for om de får fortsette. Hvis ikke, må ungene på sommerskole og vise framgang på den måten. De har også en mulighet til å ta testen en gang til utpå vårparten. Knallharde forventninger, og utrolig synd for de elevene som ikke klarer seg så godt.

Ellen ble invitert i overnattingsbursdag denne helgen. Fredagen gikk dermed med til fotballtrening og så kjørte jeg Ellen til Alex(bursdagsbarnet). Imens var Andreas på ungdomstreff i Pasedena med sjømannskirka. Begge barna koste seg mens mor far var sjåfører som kjørte de fram og tilbake. Ellen hadde ny kamp lørdag, så da var det tidlig opp og full fart igjen. Mens Andreas hadde engelsk/pizzaparty på skolen lørdag formiddag. Partyet til Andreas var et ledd i å få undervist de som ville det litt ekstra for å forberede de til taksprøven. Og når de lokker med pizza i tillegg, så var han ikke vanskelig å be.

Babyshower, fotballtrening og rekefest

Denne siste uken har det gått i ett med kjøring til fotballtreninger og kamper. Dog så ble det det litt mindre kjøring, siden Andreas skadet foten sin i gymmen på skolen. Ikke noe alvorlig, men det tok noen dager før han klarte å gå skikkelig på den igjen. Og fredagen ble han syk igjen, med snufsete og tett nese. Så debutkampen må utsettes til neste lørdag. Ellen hadde sin første fotballkamp lørdag. Opp klokken 0630 med kampstart 0800, var det mange trøtte barn og foreldre på banen. Men moro var det, spesielt siden laget kun hadde hatt en trening. Selv om de spilte mot et lag med mer erfaring, hadde de faktisk en stor framgang bare i løpet av kamptiden. Resultatet ble 1-5, og med de fem første målene mot seg i første omgang, hadde de en flott andre omgang der de virkelig fikk vist hva de kan. Gleder meg til neste kamp allerede.

Mandag hadde vi kombinert babyshower/avskjedsparty for Maya. De reiser hjem til Norge denne uken dessverre. De hadde lyst til å være lenger, men arbeidsgiver ville ha de hjem til Norge igjen. En ekte ameriansk babyshower inneholder mye god mat, bleiekake(en imitert kake laget av bleier og pyntet med smukker og diverse små babyting) og selvfølgelig masse gaver til babyen. 

Onsdag hadde jeg avtalt lunsj med Cecilie, og fikk erfart at man ikke skal stole på alt man finner på internett. Jeg skulle finne adressen til lunsjstedet og gikk inn på hjemmesiden, klipte og limte inn adressen som kom opp og sendte den til Cecilie. Onsdag klokken elleve satt vi utenfor hver vår Panera Bread og lurte på hvofor den andre var så sein. Etter litt forklaring og sjekking, fant vi endelig ut hvor den andre var. Cecilies gsp hadde sendt henne mye lenger sør enn det jeg hadde tenkt. Utrolig nok står det riktig adresse på internet, og gps´n gjorde bare det den hadde fått beskjed om. Litt forsinket fikk vi oss en god latter og en litt kortere lunsj på et helt annet sted en planlagt. 

Forrige søndag hadde vi også våre første middagsgjesten her på San Brisas. Cecilie, hennes mann Leif Andre og deres to barn(Valentin - 3 år og Stella Cecilie - 8 år). Ellen og Stella Cecilie leker fint sammen og de fikk seg også en tur i boblebassenget. Andreas lekte litt med Valentin, selv om han er mye mindre.   

Valetinsdagen er en stor begivenheten i USA, og fredag var det tid for å ta med valentinkort og godteri på skolen. Ellen hadde laget kort til alle i klassen pluss noen av lærerne, og hadde posen full tilbake med godteri og valentinskort. På skolen til Andreas er det vanlig å gi til venner, men ikke hele klassen. Og på skolen til Andreas solgte de blomster som elevene kunne kjøpe. Andreas hadde med en av disse hjem til sin mor, gjett om mor smeltet og ble rørt. Til og med far i huset falt for fristelsen å kjøpe blomster. Det må her nevnes at han ble tipset av sin sønn!!  

Fredag hadde vi meldt oss på den årlige rekefesten på sjømannkirka. Etter nesten 1 1/2 time var vi endelig framme(lang tur, men også litt kø og feilkjøring). Tradisjon tro var det reker, loff, majones og alt man trenger til et godt rekemåltid. Hyggelig å bli kjent med de som jobber der og flere andre norske som bor i Houston. På sjømannskirka har de også en liten norsk butikk med diverse norske varer man kan savne når man er langt hjemmefra. Ungene fikk norsk sjokolade, noe de var veldig førnøyd med. Og mor fant vaniljesukker, noe som ikke er like lett å finne her. Andreas ble invitert til å være med i en ungdomsklubb som sjømannskirka organiserer en gang i måneden. De har det hjemme hos hverandre og siden de fleste bor vest for Houston, blir det ikke langt å kjøre heller.  

Sjømannkirka var tradisjonelt et samlingssted for sjømenn, men nå like mye et samlingsted forulike grupper nordmenn i utlendighet. De har i tillegg til de de vanlige kirketjenestene, mange andre tilbud som barnekor, ungdomstreff, fotballtrening, lørdagsgrøt og mye annet; http://www.sjomannskirken.no/hoved.aspx?m=1615

De siste eskene med bøker har vi også endelig fått pakket ut. Ikea fikk et etterlengtet besøk av familien Sollie, bokhyller ble kjøpt inn i tillegg til noen andre småting. I tillegg ble det pølse i brød til 50 cent pr stk ikke like god som den på Billigstad, men....

Harlem Globetrotters og litt spenning i hverdagen

Den siste uken har vi nesten hatt litt for mye spenning i hverdagen. Forrige lørdag var det en bil i en av garasjene her på San Brisas som begynte å brenne. Bilen og alt i garasjen var helt utbrent, men heldigvis var det ingen som ble skadet. Og heldigvis var det kun garasjen og det som var i garasjen som ble skadet. Vi fikk i alle fall bevist at garasjene er skikkelig brannsikre. Det var ikke en gang brannlukt inne i leiligheten, og det er ganske godt å vite at garasjen er trygg når den ligger så tett inntil huset, og med bare en tynn dør mellom garasje og kjøkken.

Senere i uka, da Andreas og jeg skulle kjøre hjem etter fotballtrening skjedde det igjen. Vi sto i kø ut fra parkeringsplassen, og plutselig kommer en dame løpende bort til bilen foran oss og roper at bilen hennes har tatt fyr. Vi kom oss heldigvis fort unna, og fikk hjulpet damen i bilen som var helt utafor, forståelig nok. Det brant under bilen hennes, heldigvis klarte noen å slukke brannen ganske fort. Og politi og brannbiler kom ganske fort.

Ikke nok med det, dagen etter da Andreas og jeg hadde vært innom en sportsbutikk for å kjøpe nye fotballsko(joda, gutten vokser skikkelig nå...), skjedde det igjen. Ikke brann denne gangen, men da vi kom ut av butikken sto det en krasjet bil bare et lite stykke unna bilen vår. Den hadde krasjet i en annen bil og brast gjennom hekken og inn mot parkeringsplassen. Heldigvis ingen personskader, men ikke moro å tenke på at bilen kunne ha truffet bilen vår der den sto. Godt det går bra, og nå regner vi med at vi har fått nok av den type spenning for en stund.

Andreas begynte på fotballtrening forrige uke, og det virker som en bra trener og noen flotte gutter han trener sammen med. Treneren(meksikanske Otto!!) har som motto at gutta skal ha det moro, så dette lover bra. Har hørt fra andre at det fins fotballklubber her som har proffe trenere fra bl.a. England. Og sånne ambisjoner har ikke vi.

Ellen begynner trening denne uka, så nå er det bare fyre i gang bilen enda noen flere ganger i løpet av dagen. Det tar ca 20 minutt å kjøre dit, og vi er nok ikke så heldige at de kommer til å ha trening på de samme tidene. I tillegg til fotballtrening to ganger i uka, satser de på en fotballkamp hver lørdag eller søndag. Så nå er vi snart tilbake til den hektiske hverdagen vi er vant til. Med unntak av at nå kan mor i huset gjøre alt husarbeid og sin egen trening før de andre kommer hjem, sånn at når mann og barn er hjemme slipper de å tenke på sånne kjedelig ting. Uff, de kommer til å bli skikkelig bortskjemt innen vi er tilbake i Bringebærlia.

Lørdag fikk vi med oss Harlem Globetrotters, kjempemoro og gøyalt, og de var utrolig flinke. For de som ikke har fått det med seg: Harlem Globetrotters ble startet i Chicago i 1926 som et basketlag som skulle ha oppvisning med en blanding av det sportslige og komedie. De tok navnet Harlem siden laget stort sett besto av svarte spillere. Var spesielt gøy var det for Per som hadde vært på en oppvisning med disse her når han var liten. Han syns forresten at det ikke var det samme i dag, men her kan det nok være den selektive hukommelsen som har slått til.

Her en liten smakebit:

Skole

Etter noen uker med amerikansk skolesystem, begynner vi nå å komme litt inn i systemet og skjønner etterhvert litt mer hvordan tingene fungerer her. Det har også hjulpet at vi har hatt konferansetimer med begge skolene. Dette var noe vi fant ut vi bare måtte be om, her er det foreldrene som står på som får resultater, svar og informasjon. For nye og spesielt de som flytter inn fra et annet land kan det være vanskelig å vite hvordan man både skal oppføre seg og hva som er forventet. En fordel er jo at vi har vært gjennom det før med Andreas i Kindergarten i 2000. Men nå er de større og det forventes mer av elevene. Sånn er det jo selvfølgelig også hjemme, men ikke like lett når man ikke alltid skjønner beskjeder som blir gitt. Beskjeder på skolene blir ofte gitt over høytalere, og da blir selvfølgelig ikke alt oppfattet. Det virker som om de nye blir tatt godt vare på, men her er det ingen kjære mor. Det forventes ikke så mye av elever som ikke har fulgt det amerikanske skolesystemet, men de blir satt rett inn i klassene og har bare litt ekstra undervisning for å få språket på plass. Ellers følger de undervisningen i de andre fagene på lik linje med de andre elevene.

Både Ellen og Andreas har hatt utrolig mange tester de første ukene. De startet første dag etter juleferien med en liten test, og i dagene som fulgte ble det flere og flere. De har en stor test her i januar(Stanford test) som går på å teste ungene for å se om de har fått med seg det de har blitt undervist i tidligere. Denne testen er en del av programmet som skal vurdere om de får gå opp et trinn til høsten, eller om de må gå skoleåret om igjen. Da Ellen fikk høre om det, blei hun selvfølgelig bekymret. Hun hadde nok tippet på de fleste spørsmålene og trodde hun måtte gå fjerde en gang til. Heldigvis fikk vi ryddet opp i den misforståelsen. De slipper denne vurderingen dette første året, men fra neste år , blir de vurdert på lik linje med de andre barna.

Ellen sin skole heter Ray K. Daily Elementary(http://es.houstonisd.org/dailyes/) og er en ganske ny skole. Skolen er liten i amerikansk målestokk, ca 650 elever.

Ellen har skoledag fra 0750 - 1520 hver dag unntatt fredag, da er hun ferdig kl 1320. De har ikke friminutt som vi er vant til i Norge mellom hver time. Her går de rett fra en time over til neste, og da må de gjerne bytte klasserom. Her er det læreren som har fast klasserom, men elevene bytter klasserom ettersom hvilket fag de skal ha og hvilken lærer selvfølgelig. De har ett friminutt på formiddagen der de får vært litt ute og lekt og kanskje spist litt. Ellen har ikke lunsj før 12:20, og da kan det være lenge mellom frokost og lunsj. De har også fast to felles tissepauser, der alle må gå på do. Dersom de må utenom får de selvfølgelig det. 

Ellen får litt ekstrahjelp siden hun ikke har engelsk som morsmål. Det er i tillegg til Ellen, fem andre i klassen som begynte samtidig som henne i januar som også flytta hit fra et annet land. Det er en fra Frankrike, to fra Japan og en fra Russland og en meksikansk. Det er ganske mange asiatere og russere her i tillegg til meksikanere selvfølgelig. I klassen til Ellen er det bare hun som er fra Norge, men det er flere andre på skolen som er norsk. 

Favorittfaget til Ellen på skolen nå er kunst- og håndverk. Det faget hun syns er vanskeligst er matte, men det er fordi de andre har kommet litt lenger enn henne og det er vanskelig å skjønne hva de mener. Etterhvert som engelsk kunnskapene og ordterminologien øker, vil dette gå mye bedre.

Både engelsk- og mattelæreren som vi har snakket med er optimistiske på vegne av Ellen og synes hun gjør det veldig bra allerede, så dette lover bra.

Noe vi nordboerer ikke er vant med på skolen er innsamlinger og tigging etter penger hele tiden. I noen uker nå, har de innsamling til leukemibehandling og -forskning. Den klassen som samler inn mest penger får premie i form av en pizzafest, og skolene som samler inn mest blir premiert med nytt datautstyr o.l. De elevene som har med mer enn tre dollar på en gang, får et "free dress pass", dvs de får lov til å gå i de klærne de vil en dag. Både Andreas og Ellen har regler for hvilke klær de kan ha på seg. 

En annen dag fikk vi tilbud med hjem om å bestille pizza, som så ble levert samtidig som man hentet barnet fra skolen. En viss prosent av bestillingen går til veldedig formål. Uvant og merkelig for en som er oppdratt i et land der demokrati og likhet står like høyt som høye skatter og avgifter. Men med kapitalismen i høysete, er det dessverre mange tapere. Derfor er det jo fint at de som har for mye, kan dele litt med de som ikke har så mye. I tillegg til veldedige formål, blir det også samlet inn penger som går til skolen. Man blir f.eks oppfordret til å handle på spesielle butikker som skolen har avtale med, og en viss prosent av det man handler for går tilbake til skolen. En annen måte skolen får ekstra penger på er å ha elever som får gode karakterer. Skolene får nemlig ekstra bevillinger ut i fra hvor gode karakter elevene får. Pga med et sånt system, så skjønner man nesten at de driller elevene på å gjøre det godt på prøvene. I forbindelse med Stanley testen, hadde de tester på forhånd for å øve seg på testene. Får bare håpe at det er litt læring innimellom alle disse testene.  

 

Andreas sin skole heter West Briar Middle School(http://www.westbriar.org/), der er de over 1300 elever fordelt på tre trinn. 

Ettersom vi har forstått, får alle elevene sin egen skoleplan med hvilke fag de skal ha i løpet av dagen og med hvilken lærer. Her som på Ellen sin skole må elevene bytte klasserom ettersom hvilken lærer og fag de skal ha. Så en mattelærer på skolen til Andreas, står og underviser det samme hver time hele dagen for flere ulike klasser. Sikkert veldig effektivt og grundig, men jeg håper lærerne liker å gjøre det samme flere ganger hver dag. Andreas sitt favorittfag er også kunst- og håndverk. Siden de andre i klassen har lært mer enn Andreas i matte, har vi investert i privatlærer en time i uken. Helt tilfeldig traff jeg på henne her på San Brisas, og hun fortalte at hun underviste i matte på middleschool nivå, BINGO. Heldigvis tar hun på seg privatundervisning. Etter to ganger, er hun veldig optimistisk på Andreas sine vegner. Han forstår fort, og mangler bare å lære det de andre har lært og få inn terminologien. Hun mente faktisk at han burde klare å hoppe opp i åttende etterhvert. 

Konferansetimen vi hadde med Andreas sine lærere var ikke fullt så oppløftende som Ellen sin. En av lærerne skjønte ikke hvorfor vi hadde bedt om konferansetime, siden Andreas oppfører seg helt eksemplarisk. Vi forklarte at vi var ute etter hva som ble forventet av Andreas og hvordan opplegget egentlig er. En del misforståelser ble oppklart og forklart nærmere til Andreas. I matte har han f.eks fått utlevert feil lærebok, han har fått 8. klasse sin og ikke 7. klasse, som han går i. Vi ble også forklart litt hva Andreas må klare å få med seg, og hittil er det en del han ikke har skjønt. Utrolig at det må en konferansetime til for å få disse opplysningene. Men nå som vi vet hva han må gjøre, kan vi i alle fall følge mer med. Og nå vet vi hvor mye og i hvilke fag han har lekser. Gutten har trodd han har gjort de leksene han skal gjøre på skolen, men ingen har fortalt han hvordan han finner ut av hva som er lekser og hva han trenger å ta med hjem. Det positive er at de alle syns Andreas jobber hardt, og de mener han vil komme til å klare dette med glans. 

Flyttelass og Monsterjam - noen bilder

Endelig kom de...

På med øreklokker, her bråker det!!

Monstertruck!!

Turtlejump!!

El Torro!!

Og noen endte på taket...

En "liten" hummer står og venter....

ikke på oss....det sto faktisk to sånne utenfor!!

Og her en liten smakebit fra Monstertruckshowet: