Litt mer hverdag

Hverdagen går nå stort sett ut på å bringe barn til skolen, så blir det trening på mor mens mann og barn er opptatt med jobb og skole. Det blir ikke trening hele dagen, men nå som jeg har tid og været er så flott, blir det ofte noen timer på sykkel. 

Jeg er så heldig at jeg kan sykle rett fra stuedøra og ut til en park i nærheten. Det er ca tre kilometer til parken, men hele veien er det gang/sykkelsti. Utrolig nok med all den plassen de har her, så er det ikke alle steder det er fortau langs veiene. Ikke rart amerikanerne blir vant til å kjøre uansett hvor de skal. Selv med fortau helt opp til parken, er det ikke alltid like lett å krysse gatene. På hele den strekningen har jeg flere lyskryss jeg må over, men det er kun ett sted de har eget lys for gående, og det er nesten ikke oppmerkede sebrastriper. Det kjøres i alle retninger i kryssene, og man må virkelig passe på når man krysser veien. 

Etter de tre kiliometerene, har jeg to parker å velge mellom. Den ene parken(Terry Hirshey:

http://en.wikipedia.org/wiki/Terry_Hershey_Park) har utrolig flotte sykkelstier både for offroadkjøring og asfaltstripe for de med gatesykkel. Den andre parken(George Bush parken:

http://en.wikipedia.org/wiki/George_Bush_Park ), er også kjempefin med lange fine sykkelstier, både rett fram og noen som svinger litt mer. 

En av de beste tingene med denne treningsformen er selvfølgelig at man kan være ute, men også de flotte naturopplevelsene man får på en sånn tur er utrolig verdifullt. Spesielt for oss nordmenn som er så vant med flott natur rett utenfor stuedøra. Her er det lite med fjell og fjord, men desto større dyreliv. På turene mine hittil, har jeg opplevd masse ekorn(det er nesten risikosport for disse søte små som piler så fort de kan over stiene rett foran sykler, barnevogner og noen ganger noen småfeite amerikanere som er ute og går), mange ulike fugler, harer, beltedyr(den var død!!), hjort, okser, hester og hunder. Det døde beltedyret var forresten omkranset av gribber, en litt spesiell opplevelse. Begge parkene jeg sykler gjennom har elver som nok gjør at dyrelivet blir noe større enn det som er i nabolaget her. Er vi heldige, kan vi en gang blant oppleve beltedyr på kveldstid, ellers er det nok bare de ekle kakerlakkene og edderkopper man kan skimte til å se av og til!!! De har jo også en del slanger her, men de ser man visst ikke så veldig ofte, heldigvis.

Vel, nå var det vel hverdagen jeg skulle berette om: etter treningsturen, blir det ofte shopping av en del av de tingene vi fremdeles mangler. Det går med ganske mange timer med shopping, enten man vil eller ikke. Først må man kjøre til disse kjøpesenterene og når man så har kommet dit, bruker man mange timer bare på å se hva de har og kanskje prøve å bestemme seg for hva man skal ha. Sånn er det jo til dels hjemme i Norge også, men her kan man bruke mange dager bare på å komme seg gjennom et kjøpesenter. Vel, det kommer vel litt an på hvor ivrig man er, og om man har lyst til å stikke innom alle butikkene i senteret. I tillegg til vanlige butikker er det også noen av de store kjøpesenterene som har tivolilignende aktiviteter for store og små. Og et kjøpesenter med respekt for seg selv, har selvfølgeøig masse utvalg i spisesteder(ikke så veldig spennende varianter akkurat) og selvfølgelig en kino. 

Nå er vi heldigvis ferdig med de viktigste innkjøpene, så nå får vi bruke tid på å se etter ting vi kanskje ikke trenger med en gang, men har lyst på. Det viktigste vi mangler nå, er sykkel til Per, og kanskje en til Reidun.....selv om jeg har sykkel, så har jeg selvfølgelig lyst på ny. Per har funnet en specialized 29" terrengsykkel som han har veldig lyst på. Men med det store utvalget de har av sykler her, er det litt vanskelig å ta en avgjørelse før man har sett på flere andre. Og det tar tid å shoppe rundt, og spesielt å finne ut av hva man har behov for, og hva man skal bestemme seg for. Jeg sikler på en gatesykkel nå som forholdene er så flotte til det, og i tillegg har jeg jo fine forhold hjemme i Son også, ikke sant Catherina??? 

Når så skoledagen er over og mor har trent ferdig, shoppet, kanskje lunsjet med de andre damene, stelt negler osv. Da er det på tide å hente barn på to steder til to ulike tider. Tror jeg har skrevet det før, men siden jeg nå har en tendens til å gjenta meg selv kan jeg like godt gjøre det skriftlig også: Andreas begynner dagen klokken 08:40, og det betyr da må de være inne i klasserommet og klar for undervisning når klokka kimer. Om alle er inne og klare er en annen sak, men pliktoppfyllende som Andreas er, så er i alle fall han klar. Skoledagen hans slutter 15:55, da er det rett hjem, spise middag, gjøre lekser og to dager i uka er det fotballtrening, og en dag har han ekstra matteundervisning. 

Elen begynner 07:50, og slutter 15:20, hun har også fotballtrening to ganger i uka. De har selvfølgelig ikke fått trening samtidig eller på samme dager, så tirsdag - fredag er det trening og lørdag har de kamper begge to. Men andre ord, så er hverdagen kanskje ikke så ulik den hjemme. Bare med den forskjell at mor har "fri" hele dagen, og skoledagen er litt lenger.

Andreas hadde forresten matchdebut forrige lørdag. Laget hans er visst veldig bra, de har vunnet sin serie flere ganger. Treneren har vurdert om de skal gå fra recreational level som er det fjerde nivået, til tredje nivå. Nivåene over recreational er mye tøffere, og samtidig må de reise mye lenger til kampene. Vi er i alle fall veldig fornøyd med at de er på laveste nivå, selv om det betyr at de aldri taper. Og her er det veldig viktig at de scorer mange mål, noe som avgjør hvor de havner på tabellen til slutt. Har ikke helt skjønt hvorfor, men uansett om de har vunnet alle sine kamper, så har det noe med hvor mange mål de har scoret i tillegg. Fokuset blir dermed stort på målscoring og ikke så mye på spillingen. Synd, men sånn er det vel i et resultatbasert samfunn.

Alle lag her har en trener og en "soccermom"(fotballmamma). Soccermom er den som holder oversikten, sender ut lister over hvem som skal ta med snacks og minner på treninger og kamper. Akkurat som hjemme, bare at der hadde det vel blitt bråk om vi skulle kalt de for "fotballmammaer"!!

  

Det blir mye trening på mor i huset, mens far i huset sliter med å holde treningsnivået oppe og magemålet nede!! Fristelsene står i kø her overalt, og bestiller man mat ute, får man ofte porsjoner som rekker til to personer. Heldigvis kan  man ta med hjem maten man ikke spiser opp her(doggybag).

Denne uken hadde vi også ny konferansetime med Andreas på skolen. Det har vist seg at han er for flink i engelsk, og de har sagt at han må ta denne takstesten som er ganske avgjørende for om de får begynne i åttende klasse eller må gå sjuende klasse om igjen en gang til. De sier at han må ta testen, loven sier så, så da kan ikke de gjøre noe anderledes. Vi prøver å argumentere med at gutten tross alt bare har vært her to måneder og ikke har fått lært alt det de andre har lært. Men forgjeves, testen må tas. Men på konferansetimen så lovet de nå at selv om han ikke skulle score høyt nok på testen, så vil han få fortsette i åttende klasse til høsten. De ser at Andreas har hatt en kjempeframgang bare siden han begynte, og han jobber hardt. De er veldig fornøyd med innsatsen og at han er en flott gutt som ikke bråker og gjør som han skal. Egentlig så er det sånn at denne takstesten skal bestås, i tillegg til at karakterer er avgjørende for om de får fortsette. Hvis ikke, må ungene på sommerskole og vise framgang på den måten. De har også en mulighet til å ta testen en gang til utpå vårparten. Knallharde forventninger, og utrolig synd for de elevene som ikke klarer seg så godt.

Ellen ble invitert i overnattingsbursdag denne helgen. Fredagen gikk dermed med til fotballtrening og så kjørte jeg Ellen til Alex(bursdagsbarnet). Imens var Andreas på ungdomstreff i Pasedena med sjømannskirka. Begge barna koste seg mens mor far var sjåfører som kjørte de fram og tilbake. Ellen hadde ny kamp lørdag, så da var det tidlig opp og full fart igjen. Mens Andreas hadde engelsk/pizzaparty på skolen lørdag formiddag. Partyet til Andreas var et ledd i å få undervist de som ville det litt ekstra for å forberede de til taksprøven. Og når de lokker med pizza i tillegg, så var han ikke vanskelig å be.