Lørdag 19. juni ankom familien Berngard/Martinsen Houston og Katy. Etter en lang, men smertefri reise ankom de ganske trøtte og slitne til varmen. De hadde reist fra kulda i Son til varmen i Katy og det virket som om de syns det var veldig greit. Spesielt siden det bare var å kaste seg i bassenget hvis de ble for varme.
Det første måltidet
De første dagene ble benyttet i bassenget og til litt shoppingrunder. En av de første dagene dro vi til Brazos Bend http://www.tpwd.state.tx.us/spdest/findadest/parks/brazos_bend/ for å sjekke ut alligatorene. Brazos Bend er en park der man først og fremst er til stede på dyrenes premisser. Her er det menneskene som må passe på å holde avstand og ta hensyn til dyrene. Alligatorene ligger som regel stille eller beveger seg sakte rundt omkring, men de er ville og man skal ikke komme for nærme de. I tillegg til alligatorer fikk vi se mange forskjellige fugler og edderkopper. Siden vi var der midt på dagen, var ikke alligatorene veldig aktive, men vi rakk da å se en som gikk over veien ikke langt unna oss og mange andre som lå og vaka i vannoverflata.
Brazos Bend har over 300 ulike fuglearter, 21 forskjellige slags reptiler og 23 ulike pattedyrarter. Et utrolig rikt dyreliv og området er spesielt med sine våtmarker, innsjøer og elver. Hvem skulle trodd man hadde så rikt dyre- og naturliv i nærheten.
Gjengen på tur.
En skarv med dagen middag: kreps!!
En av alligatorene vi så.
En liten pust i bakken hjelper når temperaturen nærmer seg 40℃.
Også er det deilig å få avkjølt seg i bassenget innimellom.
En av dagene dro vi på Space Center Houston http://www.nasa.gov/centers/johnson/home/index.html, nesten et sted man bare må dra til når man først er i Houston. Vi hadde en flott dag der vi både lærte mye, fikk opplevd mye og hadde det kjempegøy. I kafeteriaen hadde de denne dagen en oppvisning med slanger, både store og små. Ellen og Andreas fikk bl.a. holde en av de største, jeg syns det var ille nok å måtte stå så nærme at jeg kunne ta bilde av de.
Den største slangen!!
og her en av de litt mindre.
Fra astronautenes opplæringsrom.
Før vi dro på tur måtte jentene fikse neglene sine!!
Torsdag ettermiddag var bilene pakket og vi satte kursen mot New Orleans. Der overnatta vi to netter på sjømannskirka før vi kjørte videre til Orlando, Florida.
I New Orleans fikk vi sett og gått langs de mest berømte gatene og fikk med oss trikketur der vi bl.a. fikk sett mange flotte hus.
Etter et lite besøk på legevakta lørdag morgen for å sjekke ut om Anna hadde fått ørebetennelse, bar det av gårde til neste stopp, Orlando. Det ble en lang dag i bilen, spesielt siden vi i tillegg mistet kontakten med hverandre. Etter å ha kjørt nesten hele dagen, nesten framme i Orlando, var plutselig de andre ikke bak oss lenger. Der vi hadde tatt til venstre, hadde de tatt til høyre. Heldigvis hadde vi telefonkontakt, og etter litt om og men fant vi ut hva som hadde skjedd og hvor de var. Vi fikk huka de på oss igjen og nå var det selvfølgelig noen som måtte veldig på do og bensin måtte vi også ha. Og da ble det plutselig langt til neste bensinstasjon. Men sånn er det ofte, en katastrofe kommer sjelden alene. Selvom det denne gangen heldigvis gikk veldig greit tross alt.
Etter innsjekkingen som selvfølgelig tok uendelig lang tid, var det heldigvis et stort og flott rom som ventet på oss. Innsjekkingen var noe av det tregeste og rareste jeg har vært med på lenge. Vi hadde bestilt to rom til to familier og fått oppgitt et referansenummer for begge rommene. Først fikk jeg beskjed om at det nummeret ikke var det riktige nummeret, enda jeg kunne vise henne det fra utskiften. Referansenummeret deres måtte nemlig begynne med en helt annen bokstav og se helt anderledes ut. Vel, det var det jeg hadde fått, så da lurte jo jeg selvfølgelig på om det hadde skjedd noe feil med bestillingen, og om det ville få noen konsekvenser for oss. Neida, sa hun, de hadde noen ledige rom igjen, og så begynte hun å taste noe voldsomt på tastaturet sitt. Etter en god stund så det ut til å ordne seg, hun fikk legitimasjon av meg, jeg fikk nøkkel, hun fortalte meg hvor det lå og alt virket endelig veldig greit. Helt til jeg spurte om nøkkel og romnummer til de andre. "De andre??", hun så bare rart på meg. Ja, vi hadde bestilt to rom, det hadde jeg sagt og vist henne fra bestillingen. Huffa meg, da var det på´n igjen, sukk og stønn og hvorfor hadde jeg ikke sagt det før og hvor var de andre og da var det ikke sikkert de hadde rom. Enda mer tasting og en lang ventetid senere, var det plutselig greit igjen. Hun hadde nemlig vært så grei at hun ordnet med to rom i samme bygg. Da var det bare å bukke, nikke og neie og si tusen takk. Nyttet ikke å si at i følge bestillingen skulle dette vært ordnet på forhånd nei. Men da var vi så trøtte og klar for senga, at det bare var å si tusen takk for hjelpen og holde tilbake kommentaren hun egentlig hadde fortjent.
Dagen etter bar rett av gårde til Universal-Islands of Adventure der den nye delen med Harry Potter var den største attraksjonen. Der var det også flest mennesker, men absolutt verdt å stå i kø for. Vi prøvde en av simuleringsattraksjonene og ble gledelig overrasket. Køen var kjempelang, men etter ca 45 min kom vi inn i gangen og der var det akkurat som å være på Galtvort med de snakkende bildene på veggen og flere utstillinger av Harry Potter effekter. Selve turen var også veldig bra, vi fløy sammen med Harry Potter over slottet og gjennom farlige ganger og spilte rumpeldunk, utrolig morsomt. Ellers i Harry Potter delen var det mye å se på, flere flotte butikker og detaljene de hadde fått med seg var kjempebra.
Noen av de andre tingene vi prøvde var Spiderman, The Cat in the Hat og Jurrasic Park. Per måtte dessverre dra tilbake til Houston for å jobbe, så han dro utpå ettermiddagen for å fly hjem. Etter en slitsom, men morsom dag i parken, bar det rett tilbake til hotellet for å slappe av litt og sove.
Til og med himmelen er glad i Florida:)
Duff beer, med innhold av brus!
Dr. Zeus sin verden var behørig representert.
Harry Potter land.
Galtvortekspressen, t.o.m. konduktøren var der.
Fra tegneseriedelen.
Godt å kjøle seg ned litt.
Neste dag måtte Petter og Catherina ta med seg Andreas og Ellen til Universal Studios parken. Jeg hadde fått spysjuka i løpet av natta og var ikke i form til noen aktiviteter. Det ble en flott dag i parken der de fikk prøvd mange simulatorer bl.a. Simpsons, Shrek, Twister, Haisommer og Men in Black. Det var visst The Simpsons attraksjonen som var best og mest likt av de fleste.
En av familien...
Dagen etter var heldigvis formen bedre hos meg, jeg var i stand til å spise litt og klar for avgang mot Cocoa Beach. Ikke lange bilturen heldigvis, og da vi kom fram var heldigvis rommene klare på hotellet. Da var det bare å innlosjere seg, finne litt lunsj og så var det badestrandlivet som gjaldt noen dager framover. Det var utrolig deilig å kunne slappe av på stranda etter så mye kjøring og gåing i varmen de siste dagene. Ungene storkoste seg i bølgene og livet var bare knallherlig.
Strandspill og bading!!
Fredag ettermiddag kom Per tilbake og siden vi nå var så nærme Kennedy Space Center, bestemte vi oss for å ta turen dit den ettermiddagen.
I motsetning til Space Center Houston, er Kennedy Space Center mye større på uteområdet for turister. Det var utstilt mange raketter, og vi kunne gå mellom flere bygninger og se flere utstillinger ute og inne.
Per og Andreas klar til take off!!
På månen.
Rullende stein ved hjelp av vanntrykk.
Jentene prøvesitter.
The Spaceshuttle.
Lørdagen bar det av gårde i bilen til New Orleans igjen. Ca 10 timers kjøring, men det gikk veldig greit. Jentene satt som vanlig å knisa og tulla i en bil, mens gutta var storfornøyde med å kunne spille og se på tv så mye de ville i den andre. Vi overnatta på sjømannskirka i New Orleans denne gangen også. Veldig praktisk og greit og vi fikk mange tips fra de på hvor vi burde gå og hva vi kunne gjøre. Et stort basseng hadde vi også rett utenfor.
Søndag morgen tok vi turen til Franklin Avenue Baptist Church http://www.franklinabc.com/html/history.html, en svart baptistkirke som ligger i et av de fattige strøkene i New Orleans. Kirken er utrolig stor med over 7000 medlemmer. Inne i kirken er det plass til ca 2500, denne søndagen var vi der på forestilling nr 2, og kirka var fullsatt.
Opprinnelig var kirka "hvit", helt til slutten av 70-tallet da området begynte å bli ganske nedslitt og de hvite flyttet ut, mens de svarte flyttet inn. Nå er kirka nesten 100% svart, så vi var litt usikker på hvordan det ville bli for oss som kom der som hvite turister. Utrolig nok ble vi tatt veldig godt i mot, de ønsket oss velkommen og folk smilte og hilste så vennlig på oss. I løpet av gudstjenesten ble alle de "nye" ønsket velkommen og de som satt rundt oss håndhilste og ønsket oss virkelig hjertlig velkommen. De fleste av de som var der, hadde pyntet seg med kjoler, hatter og dress, utrolig flotte var de. Og hele familien var med, de små barna var pynta med flotte kjoler og håret til de små jentene var satt opp som om de skulle i bryllup. Det var mye gospel musikk med en helt annen swung over enn det vi er vant til fra den norske kirka.
Selve prekenen var det pastor Fred Luther Jr. som sto for. Hovedbudskapen hans var at respekten folk hadde før for andre mennesker er ikke den samme i dag som når han vokste opp. Bare for noen uker siden, fant de en død tenåring på trappa utenfor kirka med et AK47 maskingevær i hånda. For 30-40 år siden da han vokste opp hadde de fleste respekt for kirka og t.o.m. de alkoholiserte som gikk forbi kirka før, tok seg sammen og gikk litt mer rakrygga og respektfullt forbi. Det var tydelig at familieliv og den gode gamle oppførselen var det som skulle til, ikke engang de homofile syns han hadde noen stor stjerne. Innimellom fortalte han noen morsomme historier, og Tiger Woods med sine sidesprang fikk også gjennomgå. Det var halleluja i annen hver setning og forsamlingen var også med på noen hallelujaer. En helt annen opplevelse enn den norske kirka noen gang vil kunne skilte med.
Franklin Avenue Baptist Church består nå av tre kirker og for å nå ut til alle har de live tv-overføring fra gudstjenestene hver søndag.
Utenfor baptist kirka.
Et av de fraflytta husene i området, og slike var det mange av.
På kvelden fikk vi med oss fyrverkeriet fra The River Walk. Utrolig flott fyrverkeri, det skal visst ha vært USA´s fjerde største og beste fyrverkeri. Det var to lektere ute på elva som fyrte opp to like fyrverkeri ved siden av hverandre. En flott avslutning på 4.juli.
Dagen etter hadde vi bestilt bord på Quart of Two Sisters. Etter å ha prøvd oss på den to ganger før, tok vi ingen sjanse og bestilte. Og resultatet svarte i alle fall til forventningene. Det var en lunsjbuffet som var så stor at vi ikke hadde sjans til å klare å smake på alt en gang. Det var mye sørstatsmat og mat som var typisk for Louisiana. Etter den flotte lunsjen bar det hjemover igjen, "bare" seks timer i bilen denne gangen. I det vi kom hjem, var det Per sin tur å spy. Han var det tredje som fikk det, Ellen fikk det et par dager før. Heldigvis stoppa det med han, ingen av de andre fikk det.
På Quart of Two Sisters.
De siste dagene vi hadde besøk ble tilbrakt mest mulig ved poolen. Vi hadde tenkt vi kanskje skulle tatt en tur til San Antonio, men da var vi alle så metta på inntrykk og lei av å kjøre. Det ble noen timer tilbrakt på Katy Mall og REI innimellom badeøktene. En kinotur rakk vi også, og siste kvelden hadde vi spart til et besøk på Taste of Texas: http://www.tasteoftexas.com/
Her har de utrolig mye godt kjøtt og atmosfæren gjør at man virkelig kjenner at man er i Texas. Et skikkelig flott måltid som avslutning på et tre ukers fantastisk besøk fra familien Berngard/Martinsen.
