Flyttelasset er på plass!!

Ikke så mye nytt å raportere om nå. Men litt har da skjedd. Vi prøver å bli litt kjent i området og forrige helg var det "forbidden garden" i Katy(et område rett vest for Houston) som skulle utforskes. The forbidden garden ble laget her i Texas av en utflyttet kineser som ville at hans barn og andre skulle få oppleve og se hvordan den opprinnelige forbudte by i Kina ser ut. I tillegg har de laget en kopi av alle 7000 soldatene, riktignok i 1/3 av den opprinnelige størrelsen, som ble funnet på gravstedet til keiser Qin i 1974. Keiser Qin var den første keiseren i Kina, ca 300 år før Kristus. Han fikk laget disse terracottasoldatene for å beskytte ham etter hans død. Kopien av den forbudte by er i 1/20 størrelse av den orginale. Ganske fascinerende å se, og et godt alternativ til den orginale. Ganske utrolig og nesten helt utenkelig å tenke på all jobben som har blitt utført for å bygge noe sånt. Og da mener jeg selvfølgelig den i Kina.

Ellen og Andreas          Per lever farlig    

Noen av soldatene

Flere soldater Litt av den forbudte by i miniatyr.

Guiden viser fram kinesiske damesko, uff, så små!!

Her var blomstringen i full gang!!

Andreas fikk sin første innbydelse til bursdag forrige helg. Han var invitert til en rulleskøytebursdag, noe som virkelig falt i smak. Andreas har aldri stått på rulleskøyter før, men det frister til gjentakelse. Og her som det er fint å bruke rulleskøyter, ser det ut som gutten bare må få skaffet seg sine egne. Og denne helgen var både Ellen og Andreas invitert i ny bursdag, på samme sted. Håper bare ikke det er mange foreldre som står på rulleskøyter her. Vi har sette noen voksne som har vært ute på waveboard, og det er i alle fall ikke noe for oss som er over førti og får høydeskrekk bare vi står oppå noe sånt. Tror nok jeg holder meg til sykkelen foreløpig.

Flyttelasset er endelig kommet også, julekveld og bursdag på en gang. Noe av det vi hadde pakket ned, hadde vi nesten glemt vi hadde tatt med. Andre ting var utrolig deilig å få i hus, spesielt godt var det å få senga på plass. Sovesofa er helt greit, men ikke så veldig lenge. Syklene er også utprøvd og alle har overlevd sjøreisa over dammen. Det var dessverre noen få skader på noen av tingene. Det værste og mest unødvendig var bordet som flyttefolkene hadde tråkka på og laget skikkelige fotmerker. Heldigvis har vi en del å gå på når det gjelder sliping, men utrolig sløvt gjort. Og to lamper Per har fått av sin bestemor, har de ikke klart å pakke skikkelig, så der er det skalet av maling på skjermene. Håper vi finner samme farge, ev. noen som kan restaurere. Ellers var det bare en knust kopp, en ødelagt kurvstol fra ikea, en spisestuestol, pc bordet og en plastkurv. Heldigvis ting som går an å erstatte. Så får vi se etterhvert hvor god forsikringen er.  Andreas og Ellen var selvfølgelig glad for å få tingene sine på plass.

Lørdag tok vi sjansen på å oppleve skikkelig amerikansk kultur: vi dro på Monsterjam, et helt utrolig fyrverkeri av et show med bråkete store og små biler som hoppet, snurret, bråket og kjørte fort. Alle måtte på med hørselvern, men moro var det. Kjempegøy å ha sett en gang, men ikke noe som blir noe fast vane for familien å tilbringe lørdagskveldene på.

Hverdag??

Nå har vi såvidt begynt å føle litt på hvordan hverdagen er her borte. Vel, ikke helt, men litt i alle fall. Ellen og Andreas er inne i sin tredje uke på skolen, og det går mye bedre for de begge nå. Spesielt Andreas ser ut til trives mye bedre nå. Han er flink til å gjøre ferdig de tingene han skal gjøre på skolen, så han kommer hjem uten hjemmelekse de fleste dagene. Litt frustrerende for mor og far, siden det er vanskelig å følge med på hva de driver med. Satser på at det blir mer informasjon fra lærerne etterhvert. Ellen sliter litt enda, men det det går mye bedre for henne også. De har dessverre mange tester her og særlig mange på denne tiden. Ellen har hatt tester nesten hver dag. Hun må gjennom en del tester for å se hvilket nivå hun ligger på, i tillegg må hun ta alle de andre testene de andre elevene har også. Litt uvant for vesle jenta vår som er vant til en liten test i uka, og der har hun nesten alltid alt riktig. I tillegg er det lange dager og nesten ikke friminutt. Det går heldigvis bedre og bedre dag for dag....

Vi venter fremdeles på flyttelasset, de lover at det skal være her neste uke, forhåpentligvis mandag!! Vi klarer oss bra, men savnet etter en ordentlig seng begynner å melde seg. Og mange andre småting som hullemaskin, stiftemaskin, sykler, oppslagsverk ol. Vi har hatt flere turer til IKEA, rommet til Ellen begynner å bli fylt med møbler og Andreas har fått sin egen store seng på rommet sitt. Bil nr 2 er også innkjøpt, det ble en sjuseter Toyota Sienna. Utrolig god å kjøre og plass til både mange personer og ting. Hadde vi bare kunnet ta den med hjem....Per sjekker for øyeblikket om ptcruiseren kan tas med hjem og til hvilken pris. Dersom den er gokjent i Norge og avgiftene ikke blir avskrekkende høye, kan det se ut som gutta i huset har fått seg "pimpeprosjekt". Gøy med noe gutta kan gjøre felles nå som vi endelig vil ha litt mer tid til hverandre.

Selv om flyttelasset ikke har kommet, har vi i alle fall pcér og internett. Som utvandret nordboer er det fantastisk å vite at man har tilgang til venner og familie, nyheter og norske tvprogram på skype og mail. Jeg har tom fått med meg de siste episodene av Berlinerpoplene.

Etter noen uker med sykdom fram og tilbake hos barna, ble de endelig erklært friske denne helgen. Endelig kunne vi finne på noe annet enn småturer til butikken. Det ble dagsutflukt til Brazo Bend alligator park. Her er alligatorene i det fri, men vi mennesker må bare passe på å ikke komme for nær. Vi så ikke så mange, det var nok for for kaldt for de nå. Men noen små alligatorer fikk vi øye på i vannet. Og inne i et lite museum fikk vi se og klappe en babyalligator på fem måneder. Nå skjønner jeg hvorfor skinnet er så populært. Vi fikk også oppleve nærkontakt med en liten slange. Liten og søt, syntes Ellen. Tross slangefrykt, måtte jeg bare prøve å ta på den. Kan ikke vise mine barn at jeg så pysete. Utrolig myk og kald var den.

Og så noen bilder:

Barna er endelig meldt på et fotballag også, nå gjenstår det å finne et sted de kan svømme inne før varmen setter i gang og bassenget her er varmt nok. De trenger å komme med på noen aktiviteter, både for å få trent litt og å bli kjent med noen andre barn.

Endelig i hus

Nå er vi endelig kommet inn i leiligheten. Vi overtok lørdag, men der var det jammen meg ikke rent og alle tepper var våte. Det viste seg at de hadde glemt å sette på vifter sånn at teppene fikk tørket. Vel, da var det bare å smøre seg med ny tålmodighet og utsette innflyttingen. Dagene ble heller brukt på ikea og diverse andre hendige butikker. Ellen har endelig fått seg seng, Per og Andreas har fått utløp for tv drømmen med to digre flatskjermer og en PS3. Heldigvis kan vi ta de med hjem igjen til Norge. 

Etter mye tørking og vasking(leiligheten var ikke ren heller), sjekket vi ut fra hotellet mandag. Vi har kjøpt sovesofa, sofaer og diverse andre ting fra en familie som er på vei hjem til Norge og vi har fått låne en del utstyr fra en familie vi har blitt kjent med. Nå er vi omtrent der vi var de siste ukene før vi dro fra Son og det halvtomme huset vårt. Begynner nesten å bli en vane dette med å ikke ha så mye ting rundt seg. Egentlig burde man vel egentlig ha det sånn. Eller kanskje ikke, det er jo hyggelig med litt bilder på veggen og kanskje et bord å legge beina på i stua!!

Andreas og Ellen begynte på hver sin skole på tirsdag. Først var det Ellen som begynte på Ray K. Daily Elementary. Førsteinntrykket var veldig bra, de tok godt imot oss, og var det noe vi lurte på så svarte de på alt. Etter registrering og litt innkjøp av skoleutstyr og flere skolegensere, bar det av gårde til Ms Benjamins klasserom. Foruten Ellen var det en jente fra Japan som begynte samtidig. Litt skremmende for de begge så det ut til. Etter en kort introduksjon, ble foreldre kastet ut og Ellen måtte klare seg på egen hånd. Litt skummelt, men etterhvert går det nok bedre.

Registreringen for Andreas tok litt lenger tid, der var det mange flere som begynte samtidig, og vi hadde ikke fått papirer på forhånd som skulle fylles ut. Vi var flere som først satt og fylte ut uendelig mange skjemaer, deretter kom skolesykepleieren for å sjekke at alle vaksiner var i orden og gutten ble tatt med inn for å sjekke hørsel og syn. Etter å ha bli godkjent og ventet i en halv evighet kom en student og tok med seg Andreas. Ingen forklaring, men vi skjønte at der forsvant gutten til sitt klasserom og vi hadde ikke mer der å gjøre. Noen spørsmål, innkjøp av flere skoleklær, ordning av skap og lås i gym, bar det av gårde på jobb for Per og Reidun hadde plutselig ingen barn eller mann å passe på. Hva ellers gjør man som hjemmeværende husmor enn å fortsette shoppingen og kjøre rundt og gjøre sitt for at klimaendringene går fortere. Det er helt utrolig hvor mye tid man bruker på bilkjøring i dette landet, skremmende....

Etter den første uken på skole her, må jeg bare si at jeg ikke er så veldig imponert over mottagelsen mine barn har fått. Det virker om de forventer at de skal gli inn og være en av de andre i klassen etter bare kort tid. De har begge vandret alene rundt omkring på sine skoler og ikke ant hvor de skal eller hvor de egentlig hører hjemme. Og stakkars Ellen har fått beskjed om at det kun er to ganger daglig de får lov til å gå på do, og da til faste tider. Utrolig at ikke barn har større rettigheter i et av verdens frieste land. Men heldigvis går det bedre og bedre for de begge, selv om det nok kommer til å bli en tøff tid framover. Og heldigvis ser det ut til at det er lov til å gå på do hvis man må. Det er mange nye regler og normer å forholde seg til, uvant for de norske barna som er vant til en litt friere skole.

Mor i huset tilbringer ikke all tiden bak rattet eller på shopping. Nå er treningsrommet testet ut, og der blir det nok mange timer framover. Og det trengs med all den gode maten man har tilgang til her. Ellers går dagene med til å prøve å få litt orden i huset, skaffe ting vi mangler og ikke minst bli kjent med naboene. Det er utrolig mange nordmenn her, bare i vår lille gate er det i alle fall seks norske familier. Og fredag kveld var vi åtte jenter herfra som dro ut for å spise og gå på kino. Hyggelig å bli invitert ut, så blir man fort kjent med flere. Det virker som man samler seg ettersom hvilket land man kommer fra, og det er jo ganske naturlig. Det er mange fra Japan her og visstnok en del russere også. Og naturlig nok samler de seg i sine grupper også. Det er i alle fall veldig greit å bli kjent med folk her, alle er hyggelige og slår gjerne av en prat. 

Houston - de første dagene

Etter noen runder på en del shoppingsentre og butikker har vi nå fått svidd av del kontanter, eller det vil si; kredittkortregninga vil nok nå et nytt høydepunkt neste gang. Vi har vært innom IKEA og handlet en god del, samt at vi har laget ny handleliste på ting vi ikke fikk med oss første gangen. Andreas og Ellen har fått nye skoleklær(begge har kleskode på skolene sine). Etter noen runder på flere butikker, endte vi opp med noen plagg så de har den første tiden. Utrolig nok var vi ikke oppfinnsomme nok til å sjekke Target først, vi fant nemlig ut etterhvert at det var de som hadde best utvalg og lavest pris av alle de butikkene vi var innom. Per har fornyet litt av sin garderode, så nå er han presentabel nok til å sendes av gårde i ny jobb her borte. Mor i huset får nok heller vente med ny garderobe til mann og barn er opptatt med jobb og skole!! 

Det ble også en cabrolet på Per i går. Vi har fått kjøpt en Chrysler ptcruiser av en familie som er på vei hjem til Norge snart. Vi fikk også kjøpe en del møbler og andre ting av de, bla vaffeljern. Så nå er det bare å sette igang vaffelpressa!!!

Vi har måttet ta det litt med ro disse dagene, siden Andreas har blitt syk. Han har fått litt feber og en liten forkjølelse. Forhåpentligvis går det fort over, antagelig har han reagert på temperaturforskjellene. Håper det ikke er en skikkelig influensa han har fått. 

Vi har vært tidlig oppe alle mann de siste dagene. Når klokka nærmer seg seks, er det ingen som orker å ligge lenger. Tenk om vi kunne fortsette sånn; legge oss klokka ti og opp igjen klokka seks hver dag!!! Og når vi er oppe så tidlig, er det bare å ta en runde i trimrommet før frokost. God samvittighet, og kanskje vi klarer å la være å legg på oss for mye!! Det blir mye god mat, så det er godt vi har med litt bacalaofisk i baggasjen så får vi litt "hjemmemat" etterhvert.

I morgen(lørdag 3.1.) skal vi overta leiligheten. Skal bli deilig å komme i gang og få litt ting på plass. Ungene liker seg veldig godt her på hotellet, men vi voksne begynner å bli litt lei av den hjemløse følelsen vi har. Bare noen sengeunderlag og litt småting til, så skal vi nok klare oss fint fram til flyttelasset kommer.