Volunteers in Public School eller VIPS er kort sagt en hel haug med mammaer og noen pappaer som hjelper til på skolene der det trengs. Det er oppgaver for alle uansett hva du liker eller kunne tenke deg å gjøre, alt i fra kopiering, lage mat, arrangere fester, lese for elevene, stort sett hjelpe lærerne med hva det måtte være og litt til. I skoledistriktet til Katy var det ved forrige skoleår 17.000 frivillige som jobbet mer enn 838.000 timer. Et ganske stort antall selv om det fordeler seg på 60 skoler og 70.000 elever. Det må dog tillegges at skoledistriktet i Katy er velstående og det er mange hjemmeværende mødre og fedre som gjerne tar i et tak på skolen.
Jeg har prøvd å hjelpe til på alle skolene vi har vært tilknyttet og har prøvd å velge ut ting som har vært morsomme og som jeg føler har vært nyttig. Med en nabo som har vært årets volunteer i alle fall en gang, har jeg blitt dratt med på det meste etterhvert. Det siste året delte hun og jeg en plass i styret som tilsvarer FAU her(PTSA=Parent, Teacher, Student Association), en oppgave jeg ikke helt skjønte jeg hadde sagt ja til før det var for seint, men det var en nyttig og interessant erfaring å få med seg. Jeg hadde nemlig sagt ja til å hjelpe Cris(naboen) med teachers appreciation day(=sett pris på lærerne), noe som man gjør minst en gang i måneden her. Med Cris i førersetet er det ingen sak å hjelpe til, hun planlegger, organiserer og setter i gang det hele, og jeg gjør stor sett bare det hun ber meg om samt at jeg noen ganger innehar rollen som støttespiller når hun er usikker på hvordan hun skal gjøre ting, det innebærer stort sett å høre på hva hun har tenkt å gjøre og være enig med henne til slutt.
Som takk for innsatsen blir alle frivillige bedt på lunsj på slutten av året der de frivillige hedres og årets volunteer blir kåret for hver skole. Siden det var siste mulighet for meg denne gangen ble jeg med for å se hva dette gikk ut på og det var virkelig godt arrangert med frokost servering, taler og underholdning fra elever og lærere. Her kommer et lite knippe bilder fra denne seremonien:
 |
| Et lite skoleband underholdte ved inngangen |
 |
| Meg og en eller annen skoles maskott |
 |
| Pent pyntet på alle bord |
 |
| Og underholdningen fortsetter |
 |
| James Cross, rektor på CRHS taler |
 |
| Sofia(rosa genser), ble velfortjent årets frivillige på CRHS |
 |
| Alle årets frivillige fra alle 60 skolene i Katy |
 |
| Da var vi ferdig og det gjelder å støte på de "riktige" folkene |
 |
| Det var bannere over det hele med god ord om alle |
 |
| Litt morsomt var det at de hadde brukt "What does the fox say" som underholdning |
Og her er videoen de lagde:
What does the fox say
 |
| Enda flere bannere |
 |
| Meg og Cris fornøyde etter underholdning og frokost |
Som en del av Teachers Appreciation Day skulle vi blant annet lage mat og snacks til lærerne minst en gang i måneden, dette i tillegg til små gaver vi lagde til hver enkelt av de, ca 300 inkludert rengjøringspersonell, skolepolitiet og de kontoransatte. Vi hadde ulike temaer hver måned der vi enten lagde lunsj eller satte fram diverse snacks. De største og mest krevende var nok sjokoladedagen og paidagen og de lunsjene der vi måtte sette opp og servere full lunsj til rundt 300 mennesker. Det meste ble gjort med hjelp av flere frivillige som lagde mat og donerte til oss i tillegg til noen lunsjer der vi kjøpte inn maten. De fleste lærerne syns det var kjempebra alt vi gjorde og satte veldig stor pris på det, men jeg kunne ikke helt hjelpe for å føle at det var viktig å få fram hvem jeg var mamma til på skolen overfor noen av lærerne. Jeg sa det selvfølgelig ikke selv, så amerikansk er jeg ikke, men de andre som hjalp til fortalte villig vekk til alle som kom inn hvem jeg var mamma til og at vi kom fra Norge og hvor flinke vi var og det var ikke måte på. Litt anderledes enn det vi er vant til hjemme med enhetsskolen og janteloven som står så sterkt. Uansett her er et lite knippe bilder fra noen av tilstelningene vi hadde ansvaret for:
 |
| Cindy hjelper oss med servering på et av medlemsmøtene i PTSA(FAU) |
 |
| Både hjemmebakst og butikkjøpt |
 |
| Ikke så mange fremmøtte, ble en del mat til overs gitt |
 |
| Halloween |
 |
| Her får bussjåførene litt også |
 |
| Fra pai dagen vi hadde på høsten |
 |
Mange ulike typer pai, men mest gresskarpai
siden det nærmet seg Thanksgiving |
 |
| Chocolate Day i Valentines måneden, en av de mest populære |
 |
| Sharon hjelper til |
 |
| Salat lunsj til alle |
 |
| Donuts for breakfast |
 |
| Snacks og kaker |
 |
| Et par ganger i året tar vi med mat, snacks eller donuts til skoler der de ikke har like mange frivillige som på vår skole og som dermed ikke får like mye oppvartning fra foreldrene. |
En av de jeg ikke fikk tatt bilder av var bbq lunsjen vi arrangerte. Da kjøpte vi inn bbq til alle ansatte på skolen og serverte de gjennom tre ulike tidsrom. Det var desidert en av de mest populære og en av de vi hadde mest jobb med. En av de første tingene vi gjorde på høsten var å kjøpe inn kolache(bakverk fylt med pølser, egg, skinke og lignende) til frokost for de ansatte. Vi hadde et budsjett på over $3.000 dollar i tillegg fikk vi inn masse hjemmebakst ig innkjøpte varer fra foreldrene og det var stort sett alltid enkelt å få mange til å hjelpe til og lage og levere mat og snacks. Hvor mye dette var til hjelp for elevenes læring på skolen kan jo diskuteres, men noen av lærerne ble i alle fall veldig fornøyde og blide, og blide lærere vil vi jo alltids ha. Noen foreldre er også veldig opptatt av at lærerne skal vite hvor mye elevenes foreldre gjør på skolen, kanskje de får litt bedre karakterer da, eller får litt særbehandling. Jeg håper jo ikke det er tilfelle, men hos noen lærere hjelper det nok at foreldrene bestikker lærerne på denne måten. Andre ser vel helst på det som en måte å fylle fritiden sin på og prøve å hjelpe til med det de kan. Uansett var det i alle fall en interessant erfaring å få med seg, spesielt siden presset til å fortsette det neste året var borte nå som vi skulle flytte.
