Sollies blogg: San Antonio & bilreparasjon

Forrige helg ble det endelig tur på oss til San Antonio, et sted de fleste her rundtomkring har besøkt flere ganger. San Antonio er den byen i Texas som er mest besøkt og har utrolig mye å tilby. De er nok mest kjent for Sea World, derfor tok vi turen dit på lørdag. Vi fikk se spekkhoggere i et fantastisk show. Det er helt utrolig hva de kan få de dyrene til å gjøre. Selvfølgelig fikk vi også med oss delfinshow og da varmen begynte å tilta fant vi 4D film innendørs. Ellers fikk vi også avkjølt oss litt i vanndelen. Det var utrolig mye folk, og selvfølgelig køer overalt. En slitsom, men morsom dag ble det uansett. Seint på kvelden tok vi en spasertur langs the River Walk og spiste en god middag.

Søndagen bestemte vi oss for å ta det litt med ro, Ellen og Per badet litt i bassenget på hotellet før utsjekking og en tur på Alamo. Alamo er det mest kjente historiske stedet i Texas. I 1836 hadde de et slag der mot Mexico, der få texanere sto imot og kjempa lenge mot mange flere meksikanere. Slaget fikk stor betydning, siden kamplysten for å kjempe for friheten økte hos teksanerne.

Alamo er ganske lite, men tydeligvis et sted man bare MÅ innom, det var lang kø for å se dette lille fortet. De har også en flott hage rundt med en liten elv med mange store fisker i. Etter en bedre lunsj langs River Walken, tok vi en båttur i elva. Mesteparten av elva er menneskeskapt og utrolig flott laget til. Mange hyggelige steder og mange fine små butikker langs hele elveområdet. Definitivt et sted man tar med besøkende til.

Senere denne uka, var jeg så uheldig at jeg ble påkjørt av bakfra av en ung dame i en stor toyota. Jeg sto pent og pyntelig i kø og ventet på grønt lys, da hun plutselig kjørte rett inn i meg. Hun hadde ikke fulgt med i det hele tatt for det var ingen som helst forsøk på bremsing før det smalt. Dermed puffa hun meg inn i den bilen som sto foran meg også. Heldigvis gikk det bra med alle, men vi fikk oss jo et aldri så lite støkk. Det var ikke de store synlige skadene, men nok til at vi måtte få bilen inn til reparasjon. Heldigvis hadde dama forsikring og vi fikk utveksla den informasjonen vi trengte. Det kom også en snill politimann og hjalp meg med skjemaet jeg måtte fylle ut og sende inn til politiet. Her er det nemlig sånn at hvis skadene på bilen påløper seg til over 1000 dollar og det ikke er personskader, må det skrives rapport til politet. Dette hadde jo jeg glemt, så gudskjelov at politimannen kom og hjalp oss med det.

Etter mye om og men står nå Toyotaen på verksted for bli reparert både foran og bak. Skadene var mye større enn vi så. Bl.a. foran var det knuste lykter og skjermen måtte byttes. Og da verkstedet ringte og sa fra at dette ikke var dekka av det andre forsikringsselskapet fikk jeg nesten hetta. Men etter noen telefoner og timer med venting, så ordna det seg. Utrolig tungvint dette med forsikringer her, eller så er det fordi vi ikke er vant til måten det blir gjort på. Her må man altså først gi beskjed til sitt eget forsikringsselskap som så kontakter den andre part sitt selskap. Deretter kontakter de oss igjen for å sjekke hvordan det hele har skjedd. Deretter foregår all kommunikasjon mellom oss og motparten sitt selskap. Så selv om man er helt uten skyld, må man altså bruke tid og penger på å ordne opp i dette. I tillegg fikk vi også beskjed om at vi måtte betale en egenandel på 500 dollar, men det har vi altså ikke tenkt å gjøre. Det må være en gedigen feil og etter å ha sjekket med flere andre, har vi funnet ut det skal vi i alle fall ikke gjøre.

Da jeg skulle levere bilen til reparasjon på Toyota, kjørte jeg selvfølgelig litt feil og havna i feil kø hos Toyota. Litt bra også, for det hadde dama som kjørte inn bak meg også gjort. Og det var en jeg kjente fra den norske Katy-klubben her borte. Hun hadde også fått skade på bilen etter å ha blitt påkjørt av noen og var inne for samme ærend. Så da vi omsider kom oss til riktig sted, var de jo selvfølgelig litt forundra over at vi for det første kjente hverandre, men også at vi var der for samme grunn, med samme type skader(hun ble dog påkjørt på sida), med samme type bil(ser ut mange nordmenn ender opp med 7-seters toyota sienna), kom fra Norge begge to og i tillegg hadde samme motparts forsikringsselskap. Vi endte også opp med samme problem: vi hadde glemt å ta med claimnumber, som vi måtte ha for å få utlevert leiebil. Vi fikk da endelig tak i det på hvert vårt vis og ble kjørt bort til leiebilselskapet. Hun andre hadde ikke med pass, og de godtok ikke det norske førerkortet hennes. Da var det jo flaks at jeg var der, så kunne jeg kjøre henne hjem så hun fikk hentet passet sitt og fikk bil hun også.

Nå har det nesten gått både vinter og vår siden sist jeg skrev, så jeg får prøve å komme med en kjapp oppdatering: Toyotaen er fiks ferdig, nesten bedre enn den var før. Og servicen fra Toyota var upåklagelig. De har et ganske bra system som gjør at du til enhver tid kan gå inn på din egen internetside og se hvor langt i prosessen bilreperasjonen har kommet. Spilte vel egentlig ikke så stor rolle for oss, vi hadde leiebil dekka og etter en stund dro vi på ferie så det spilte jo ingen rolle når den var ferdig, bare det ble gjort riktig. De hadde gjort en veldig bra jobb, og forsikringa dekka alt, vi har heller ikke fått noe mer beskjed om å betale inn egenandel, så da har de vel funnet ut selv at de gjorde en feil. Uansett så har vi endelig opplevd god service og at noe funker, selv med litt småkrøll innimellom.

Så noen bilder fra San Antonio: