Sollies blogg: Hawaii

Så er vi plass i paradis igjen. Denne gangen bestemte vi oss for to øyer, Maui og Kauai, og siden vi opplevde og så så mye fint sist, ønsket vi å ta det litt mer med ro denne gangen(intensjonen var der i alle fall) Vi startet på Maui siden den var ny for oss og vi regnet med det ville være mye nytt å se og utforske. Vi hadde fått overnattingstips av Anniken og Stein og satset på samme sted. Utsikt og nærhet til havet er en av tingene som var viktig for oss og plassen var helt perfekt med fantastisk utsikt med fantastiske solnedganger hver kveld og kort vei ned til stranda som vi promenerte flittig hele uka.

Endelig på vei til flyplassen, slitne etter rydde- og flyttesjau.

Passerer Grand Canyon underveis

To uker med sol og sommer, da reiser vi lett

Passerer Diamond Head på vei til Maui

Siden vi dro fra Houston på bursdagen til Ellen ble det en lang dag uten noe særlig feiring på 15 åringen. Med to uker i paradis med bading, snorkling, strandliv og mange opplevelser i vente, var det en ganske grei bursdag likevel. Som vanlig fikk bursdagsbarnet bestemme menyen og i år ble det pizza og feiring på Pizza Madness etter vi hadde sjekket ut leiligheten og den flotte utsikten.

Kan godt like sånne flyplasser med grønne lunger midt inni.

Endelig 15 år, feirer på Pizza Madness på Maui

Helt grei utsikt

og solnedgang

Per ser vestover

Vi måtte ha med oss soloppgangen på Haleakalâ, derfor ble det en av de første tingene vi gjorde siden vi fremdeles våknet grytidlig med 5 timers tidsforskjell i kroppen enda. Ungene fikk lov til å bestemme selv om de hadde lyst å være med og det fristet nok mer med noen ekstra timers søvn enn å stå opp kl 3:30 for å rekke soloppgangen 5:38 på toppen av vulkankrateret. De gikk dessverre glipp av en fantastisk opplevelse, selv om det var kaldt å stå og vente på sola, var det virkelig verdt det. Det var utrolig mange mennesker som hadde tatt turen opp for å se sola krype over horisonten på et av verdens vakreste steder. Vi hadde godt med klær med oss, og med 4 plussgrader og kald vind var vi glade vi hadde mer enn sommertøy på kroppen. Kjøreturen ned igjen var også flott og denne gangen fikk vi se den i dagslys, det var nesten mørkere enn mørkest da vi kjørte oppover med lite eller ingen gatelys på hele strekningen. Litt research før vi tok turen oppover gjorde at vi havnet på Kula Lodge and Restaurant på veien ned igjen der vi inntok en fantastisk god frokost. Med sightseeing ferdig ganske så tidlig på dagen, var det ganske enkelt å benytte resten av dagen til å utforske stranda og ta en liten ettermiddagslur.

Venter på sola, prikken helt øverst er Venus

Ikke lenge igjen nå

Og der kommer sola, et fantastisk syn

Kald og trøtt, men det var det verdt

Observasjonssenteret helt på toppen

3.055 m.o.h

Silversword, en spesiell plante man bare finner her oppe. Den har utviklet egenskaper
til å tåle vind og kulde og fins bare over 2.100 moh her på vulkanen.

Mange små kratere på innsiden av vulkanen

En god frokost med Hawaiisk mimosa og kakao

Se hva vi fant på butikken

Aldri for liten til lek på stranda

og alltid klar for en forfriskning

Foran Iao Needle

Alltid noen fine blomster

Noen som tar sklia i elva, så ikke trygt ut.

Road to Hana var en annen sightseeingtur vi gjerne ville ha med oss, og etter anbefalinger meldte vi oss på en tur så vi slapp å kjøre selv. Kjøreturen er nemlig ikke så veldig lang, men tar lang tid siden veien er veldig svingete og til tider smal. Dessuten fikk vi med oss en rundtur i steden for å måtte snu og kjøre samme vei tilbake hvis vi hadde kjørt selv. Mange refererer til turen som "The land that time forgot"(Landet som ble glemt), og det skjønte vi fort hvorfor. Ubebygde steder og flotte naturopplevelser der naturen har fått være i fred er ganske så unikt på Maui der hotellresortene ligger som perler på en snor ellers på øya. Touren startet med en enkel frokost på en golfbane før vi kjørte av gårde med guiden Charlie og seks andre i tillegg til oss fire. Guiden var morsom og informativ og fortalte oss mange ting underveis som vi ikke visste fra før eller ville ha funnet ut på egen hånd. Han hadde blant annet en morsom regel der sistemann som kom ombord på de ulike stoppene måtte danse før han åpnet døra dersom de var litt seine. Det ble lunsj i Hana som er siste utpost før veien blir enda dårligere og de som har leiebil har ikke lov til å kjøre der uten firehjulstrekk. Guiden vår hadde kjørt ruta mange ganger og la inn en liten vinsmaking på en liten vingård underveis også. Han fortalte mye om dyre- og plantelivet underveis, stoppet og viste oss mange vekster og fortalte hva de ble brukt til og hvilken nytte de kunne ha. Han var også veldig opptatt av å fortelle oss om de ulike kjendisene som bodde her og hadde hus og eiendom rundt omkring, dette slo selvfølgelig godt an blant de amerikanske turistene som ble veldig imponert over å få vite om hvor Michelle Obama hadde besøkt Oprah osv.

Selve veien til Hana er ca 83 km lang med 617 hårnålssvinger og 56 trange broer, vi stoppet også flere steder der vi kunne bade og fikk se mange flotte fosser, regnskog, store trær og flotte blomster. Selve Hana er ikke så stort, det blir gjerne kalt "Heavenly Hana" med rette, og har bare litt over 1200 innbyggere.

Regnbuetre

Dette treet hadde en myk bark vi kunne presse som en svamp

En av mange flotte kystmotiv

Alltid hyggelig og smilende folk på Hawaii

En av mange små fosser

En av flere lokale utsalgssteder

Inne i en lavatunnel

Svart badestrand

Litt for høyt for oss

Hana sin eneste butikk

Før lunsj ble vi presentert for de skjønneste blomsterbukettene

Fra seven pools hvor vi stoppet og badet

Graven til Charles Lindbergh. Han ble syk på Maui, men nektet
å dra til fastlandet for behandling, han ville heller tilbringe sine
siste dager på paradis.

Morsomme trær

Og plutselig var det nesten ørkenlandskap

Tydelig hvilken vei vinden blåser

Ellen finner venner overalt!

Åpent når det åpent

Neste ønske på programmet var snorkeltur, og vi bestemte oss for en halvdags tur til Molokini med to snorkelstopp, en på Molokini og en på Turtles Arches. Det blåste stort sett opp utover dagen, derfor fant vi ut at det var lurt med en halvdagstur med avgang tidlig på morgenen. Vi var tydeligvis heldige siden det dagen før hadde vært så mye vind hele dagen at de ikke hadde kunnet snorkle ved første stopp. Vi fikk derimot med oss masse snorkling begge stedene. Molokini er halvmåneformet og beskytter derfor mot en del vind, men man må være forsiktig med strømmer i dette området som ellers på Hawaii. Man kan se ganske klart ned mot 50 meter og det er et fantastisk rev med omtrent 250 ulike fiskearter i området.

Turtles Arches var neste stopp med større sjanse for å se disse svære skilpaddene(Hawaiian green sea turtles) som har vært fredet siden 1978. De har faktisk brunt skall, men grønne innvendig antageligvis fordi kostholdet deres består for det meste av alger. En utrolig flott opplevelse der man svømmer av gårde og så plutselig ser man en eller flere store skilpadder som ser ut som om de svømmer sakte, men de sklir ganske fort forbi hvis man ikke prøver å svømme etter de.