College

Her komme aller siste post med en liten oppdatering på collegegutten som valgte å studere i USA i steden for å flytte hjem til Norge. Etter seks uker hjemme i Norge i sommer med trekking av visdomstenner og mange arbeidsoppgaver hjemme i Bringebærlia, bar det over dammen igjen for mor og sønn. Vi landet fredag, gjorde unna mesteparten av shoppingen lørdag og søndag bar det i vei ned til Galveston og O-week. Mye nytt og spennende, men samtidig vemodig spesielt for mor. Det er mye praktisk som skal ordnes første dagen, nøkler skal utleveres, rom skal sjekkes ut, uniform tilpasses og ikke minst hårklipp. Andreas hadde sjekket ut reglene for hårlengde og hadde beroliget seg med at det ikke ble altfor kort. Så feil kan man ta, for fellesskapets del og ikke minst enkeltheten, fikk alle samme lengde, dvs helt kort. Det er visst bare første gangen det er barbert, deretter gjelder reglene Andreas hadde lest. Han ble nok litt paff med en gang og siden han ikke hadde vært hos frisøren en stund syns de andre det var ganske morsomt å se forandringen. Jeg kan dog trøste alle med at selv om han syns det var litt ubehagelig, så han ikke ille ut spesielt siden han hadde litt farge i ansiktet. Det var værre med de som var likbleike, tynne og litt lute fra før, de lutet enda mer nå og jeg kunne se at de lengtet etter litt mer hår å gjemme seg bak. Men det var likt for alle og med capsen på hjalp det litt. 

Rommet til Andreas var ganske stort, men ganske så gammelt og slitt, som nykommer og fish(freshman i Galveston), fikk de fleste rom på den eldste studentbygningen. Trøsten er at alle cadets vil få nye, flotte studentboliger neste høst. Romkameraten Chris virket hyggelig og grei og de to andre de måtte dele bad med, var også likandes. Det viste seg i ettertid at en av sluttet og han andre ble derfor flyttet til et annet rom, dermed fikk Chris og Andreas badet for seg selv.

De manglet et par nødvendigheter, så etter litt info for foreldrene, fikk jeg handlet inn litt nødvendige saker, da jeg kom tilbake var det oppstilling for cadettene og mor og far var ikke lenger ønsket på campus. Jeg fikk såvidt levert fra meg og sneket meg til å se litt på drillingen. De eldre cadettene har oppgaven med å lære de å marsjere, skrike litt og bryte de ned litt de første dagene. Selv om det ikke er militært, har de en del militære øvelser og de eldste nyter selvfølgelig at det nå er de som høyere opp på rangstigen.

Det var ikke meningen at jeg skulle treffe Andreas denne uken, men for å få til en ordning med allergisprøyter, måtte han inn til lokalsykehuset, bli registrert og sjekket. Der ville de forandre på opplegget som han har hatt i to år, proppe i han mer medisiner, ha med epipenn og de skjønte mine argumenter med at vi egentlig bare ville fortsette som før siden det virket så godt. Resten av uka brukte jeg til å årøve å finne en annet legesenter som var villig til å overta og fortsette opplegget, jeg fant en omsider og var sjeleglad for at det fantes noen som bare kunne ta imot Andreas og bare fortsette som før. 

Selv om det innebar mye kjøring fram og tilbake til Galveston denne uka, fikk jeg også pressa inn litt shopping, lunsjer og megvelvære innimellom. Det var godt å se igjen venner og kjente selv om det ikke var så lenge siden vi hadde dratt. 

Andreas hadde fri i helga og vi koste oss hjemme hos Linda & co og Andreas fikk besøkt noen kompiser også. Litt mere innkjøp og så bar det nedover mot Galveston igjen søndag kveld for å starte ordentlig på studiene neste dag. Denne uka ble det masse tid til mor på selvpleie og venner ble besøkt, gamle sykkelstier ble oppsøkt, shoppinglisten krympen sakte men sikkert nedover og tiden for avreise nærmet seg med stormskritt. Helgen gikk bare så altfor fort, Andreas fikk gjort unna noen ærender mens jeg var så heldig å få være med Don opp i luften igjen og fløy mellom regnbygene og storkoste meg. Søndag var det på gjensyn med Andreas, mammahjertet hadde det ikke godt, men jeg visste jo at han ville få det bra og jeg gledet meg over at han var så fornøyd med den første uken på skolen. 

Ut på tur igjen

Hos volvo fant vi denne kjære kjenningen til salgs enda

En slange til vindusvisker byttes hos volvo. Det var godt de gjorde jobben gratis,
det tok de ganske lang tid, mye plunder og heft før slangen satt som den skulle.

Klare til avgang, Andreas sitt første flyttelass

Før(Andreas vet enda ikke hvordan resultatet vil bli)

Etter, ikke sååååå ille vel....

Tilpassing av uniform

Andreas sitt hjørne

Her er vi på venteværelset der det er stoler for store og vanlige

Ølutvalget på den lokale butikken, synd vi ikke har det hjemme på Kiwi´n

Ute og sykler på gamle stier

I løpet av første uka har Andreas også lært seg å re opp senga

Jeg fikk også lagt inn et besøk hos Jim og Carolyn som
 er så heldige å ha båt i nærheten av Galveston

Det var godt jeg tok volvoen inn til ekstrasjekk, her var det filter
 som måttebyttes og flere væsker enn oljen som måtte byttes

Dette hadde jeg faktisk ikke gjort før nå; drive through på ohlala,
det ble cupcakes til dessert på alle i familien denne kvelden.

En av de tingene jeg kommer til å savne er refleksologi massasje, en hel klokketime
med hardhendt massasje over nesten hele kroppen til den nette sum av $20 pluss tips.

Ny sykkelrunde i Bush parken

På tur med Don

Stolt over nok gang å ha flydd, ikke solo, men for meg var
det nok å ha hatt ansvaret for styringen en stund

Den beste øl´n på sommeren i Houston

Linda har lært seg å lage focaccia brød

Ikea er noe vi skandihoovians kan

Imens hjemme i Bringebærlia ordner morfar opp

Min gode venn og nabo Marianne sydde denne quilten til oss, et av de beste minnene og souverniren vi har fra tiden i Texas, her er det motiver fra nesten alle sykkelritt vi har vært med på, kajakkrace og YMCA med turkeydash. Jeg er så heldig som får legge denne på sengen hver dag og minnes alle flotte stunder vi har hatt i Houston og Katy.

Vi sier takk for følget siden expateventyret i Texas er over for nå, jeg håper dere som har lest og fulgt med på våre eventyr har vært fornøyd med oppdateringene, selv om de har kommet noget sent noen ganger. Nye eventyr blir det likevel, for eventyr og opplevelser er faktisk noe man kan skape uansett hvor man er. Nå er det skogen i Son som skal utforskes igjen, fjorden skal nytes, familie og venner i Norge skal pleies mer og ikke minst den friske luften skal nytes.

Takk for oss i denne omgang