torsdag 24. september 2009

Tennis, fotball, speidern og pianotimer

Som dere skjønner av overskriften, er fritidsaktivitetene nå i boks. I alle fall nesten. Etter mye fram og tilbake for å finne ut hva de har lyst til å gjøre og hvilke muligheter som finnes(eller ikke finnes burde jeg vel nesten sagt). Her er det nesten for mye å velge i. De hadde begge to lyst til å begynne med svømming. Det ble litt vanskelig å finne rene kurs for de. Svømmeklubbene satser friskt, og skal man være med der, må man først testes for å se hvor god man er før man blir satt på et lag. Så er det treninger og konkurranser 3-4 ganger i uka. Vi var egentlig interessert i kurs som varte hele høsten, og med en trening i uka. De trenger bare å få finpussa litt på teknikken. Helt tilfeldig kom jeg over en dame som anbefalte meg videre. Men der var det ingenting før til våren igjen, men der kommer vi til å begynne for det var med livredning og kurs en gang i uka. Supert, da er det i boks til våren.

Neste aktivitet var tennis. Vi har tennisbaner like i nærheten som vi har fri tilgang til. Og der har de også tennistimer for begge to. To ganger i uka, tre hvis de har lyst. Og vi betaler kun for de timene de er der. Helt supert, og treneren er kjempeflink.

Ellen har selvfølgelig lyst til å være med på alt, og en av de var girlscout(speidern). Vi møtte derfor opp på en av disse informasjonsmøtene. Siden det var for få femteklassejenter som møtte, skulle de se om ikke de fikk plass til Ellen og de to andre på en gruppe som allerede eksisterer. Der fikk hun plass, og de har hatt sitt første møte. Speidern er ganske grei å være med på, de har møter en gang hver fjortende dag i tillegg til noen aktiviteter noen helger. Ellen er i alle fall kjempefornøyd med de hun er sammen med, til tross for at hun ikke kjenner noen av de. Alle de andre går på en annen skole, men her er de ikke så opptatt av at ungene skal være sammen med de de kjenner fra før eller ungene i gata. Første oppgave de fikk var selvfølgelig salg. Innen to uker skal de selge så mange nøttebokser som mulig, minst fem og helst over 25. Huffda, vi som ikke har hverken familie eller mange andre vi kan prakke nøtter på. Vel, da blir det mange nøttebokser på mor og far!!

Siden Andreas fikk tv på rommet sitt like etter at vi flytta hit, måtte vi finne på noe som Ellen kunne jobbe seg opp til også. En av de tingene hun hadde veldig lyst til i vår, var å lære å spille piano. Etter at poengene var opptent, måtte vi ut og finne keyboard til henne og pianotimer. Første time blir lørdag denne uka, men jenta har allerede funnet mange sanger å øve seg på og ser stadig etter nye noteark på internett. Kanskje det blir julesanger med musikk til i år..

Andreas var veldig usikker på om han ville fortsette med fotball i år. Etter å ha spilt på et godt lag, men med mange spansktalende og en trener som kjefta litt mye og ga ordrer på spansk, hadde han ikke lyst til å fortsette der. Nå har vi meldt begge to på fotballtrening en gang i uka og med kamp en gang i uka. Og treningene og kampene er bare 10 minutt unna oss. Det som er verre, er vel at en av oss(les mor) må være med å trene de. Så jeg får vel forte meg å melde meg til Ellen sitt lag. Ser for meg at jentene på 10 blir mye bedre å takle enn en haug med 14 år gamle gutter, proppfulle av tenåringshormoner.

Fritidaktivitetene er dermed sikra en stund framover. I tillegg har jeg meldt meg på en del frivillighetsarbeid på skolen til Ellen. Jeg har vært med og passet på et par hundre elever som skulle spise i tur og orden i løpet av noen timer på et avskjerma område. De har en dag i måneden der de nye elevene på skolen samt noen "buddies"(fadder) som skal være litt sammen med de, spiser lunsj for seg selv. Den første gangen viste de film, eleven var stille og greie, spiste maten sin og hadde det helt fint. Snack(potetgull eller kjeks!!) fikk de også selvfølgelig. Det var kjempehyggelig, ikke minst å treffe andre foreldre også.

En annen ting jeg meldte meg på er årets "Lasso". Femteklasse skal ha en halv dag i november der de får lære og prøve litt ting fra kolonitiden. Foreldrene står for all planlegging og gjennomføring. Vi skal lage til åtte stasjoner elevene skal innom i tjue minutter på hvert sted. Heldigvis var min gode nabo på planleggingsmøtet, hun spurte om jeg ville være med på hennes stasjon. Da slapp jeg heldigvis ha hovedansvaret for en stasjon. Det skal kjøpes inn materiell, ev. få noen til å donere, vi må pynte og gjøre klart, og selvfølgelig kle oss ut som om vi var fra kolonitiden.

Spennende tiden i møte med andre ord.

Ingen kommentarer: