Rainy day

Nå har mor lært noe nytt igjen med skolesystemet her borte. Når det regner rundt skoleslutt på ettermiddagene, blir det oftest bestemt at det er er "rainy day". Det vil si at når det regner ute, så kan ikke de barna som går eller sykler, slippe ut, uten at foreldrene kommer og henter de eller de må ta bussen hjem. Dette hadde vi fått med oss, vi hadde avtalt at Ellen skulle bli henta hvis det var rainy day. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at ungen måtte hentes i bil.

Første dagen det regnet ved skoleslutt, var det bare såvidt litt regn, så jeg sykla ned for å hente Ellen. Det var heldigvis flere enn meg som ikke hadde fått det med seg. Vi fikk beskjed om at vi måtte ha med førerkort for å hente de. Siden ingen av oss hadde det, visste de ikke helt hva de skulle gjøre. Rektor måtte konsulteres før de i det hele tatt turte si noe til oss. Etterhvert fikk vi beskjed om at når alle andre barn var blitt sendt hjem, skulle våres barn få lov til å komme ut til kontoret. Der måtte de kunne gjenkjenne oss før de kunne slippe ungene ut. Før det måtte vi si hvem som står oppført som emergency kontaktpersoner. Etter å ha oppgitt alle kontaktopplysninger og skrevet under på tro og ære at Ellen var mitt barn, var det bare å vente på at ungene skulle komme.

I mellomtiden kom Ellen sin lærer ut med Ellen og sa at jeg bare kunne ta henne med. De på kontoret ble riktig så lange i maska, og sa at det var da ikke lov. Så læreren måtte snu. Hun er heldigvis oppegående, så hun gikk bare en annen vei med Ellen og kom inn igjen annen inngang og ba meg bare gå ut med Ellen mens de på kontoret ikke så henne. Så 45 min forsinka, kom vi oss endelig av gårde. Hadde jeg visst det ville ta så lang tid, kunne jeg bare ha sykla hjem, henta bilen med nummerlapp og fått henne med mye fortere.

Dagen etter hadde jeg lært og tok bilen ned i god tid. Problemet da, var bare at nummerlappen som jeg må i bilen for å hente Ellen var borte. Ingen lapp, ingen Ellen!! Vel, da var det bare å tusle inn på kontoret igjen, bekjenne mine synder, vise de førerkortet som jeg heldigvis hadde med, og håpe på litt godvilje. Et surt ansikt, og noen fortvilte kontordamer som igjen ikke visste hva man skulle gjøre med sånne foreleldre, var det jeg møtte. Velviljen var der, men sånn skal man ikke gjøre skjønte jeg. Hun ene huska meg fra dagen før og sa at siden jeg hadde førerkort med, skulle jeg få utlevert Ellen i dag også. Jeg tenkte i mitt stille sinn at alle dager ellers sender de unger hjem gående og på sykkel uten at foreldrene er der. Med en gang det er rainy day, kan de ikke gå utenom prosedyrene og sende unger ut uten at man må legitimere seg. Jeg fortalte dette til en av de andre mødrene, passet på å legge vekt på at det var jeg som dum og at jeg endelig nå hadde lært meg hvordan systemet funker. Dama så bare rart på meg og sa at jeg måtte da skjønne at de ikke bare kunne sende barna ut når det regner, de kunne jo bli slått ned av lynet!! Selvfølgelig skjønner jeg at når det virkelig stormer som verst ute med lyn og torden, så kan de ikke sende ungene ut. Men her var det snakk om litt duskregn!!

Tredje dagen, hadde jeg bil med nummelapp klart, men da regna det heldigvis ikke. Men ungen kom jo aldri hjem, så jeg kjørte ned til skolen for å sjekke. Og da var det visst rainy day allikevel. Jeg hadde ikke sett en dråpe regn, men det hadde visst regna i fem minutter en halvtime før skoleslutt, så da hadde de beslutta at det ble en rainyday. Damen som sto ute og leverte fra seg unger, var helt fortvilt, siden det var mange som meg, som ikke visste det. Så der sto de med en haug med unger som pleier å sykle eller gå hjem. Og nå kunne de ikke sende de av gårde bare fordi det var erklært rainyday.

Så nå har jeg lært, ringer når jeg ser en sky på himmelen, det kan jo være at det regner fem minutter unna. En ting er at de ikke kan sende ungene ut når det lyner og regner kraftig, men bare litt regn kan da ikke skade noen. Vel, det er bare å venne seg til at her skal man ikke bli våt på veien hjem heller.