Ellen hadde også gledet seg til ny skole og skolestart, men da dagen endelig kom, ble det nok litt mye for henne. Hun grudde seg og syntes plutselig at det var litt skummelt. Men da skoledagen var over, hadde det gått ganske greit likevel. Ettersom dagene går virker det som om hun trives mer og mer.
Andreas blir foreløpig kjørt til og fra skolen. Etterhvert vil han begynne å sykle han også. De første dagene var det mye som skulle fram og tilbake og sekken var veldig tung. Da var det godt å sette seg i en kald bil. Det er fremdeles god og varm sommer her med temperaturer på godt over 30 grader.
Andreas sin skole har hatt "Open school day". Her var det for foreldrene. Vi skulle møte opp på elevens første time sitt klasserom og gå fra rom til rom med 10-15 min mellom hver time, akkurat som eleven gjør, bortsett fra at vi slapp lunsj selvfølgelig. I hver "time" fikk vi en rask gjennomgang av forventinger og hva de gjør i de ulike fagene. Siden jeg aldri har vært med på dette før, må jeg si det var interessant å få dette med meg. Per fikk dessverre ikke med seg mye av de første ukene, siden han er på jobb i Nederland i to uker. Alle lærerne var utrolig informative og hadde veldig mye de skulle fortelle i løpet av noen få minutter. De var veldig engasjerte og struttet av energi alle sammen, kanskje med unntak av gymlæreren, han får kanskje kjørt seg nok i timene.... Det var i alle fall moro å se hvor engasjerte disse lærerne var. Vi har heldigvis engasjerte lærere i Norge også, men måten de viser det på her i USA er helt spesiell. De bruker store, flotte ord og kan nesten ikke få rost elevene nok.
Siden Andreas må få ekstraundervisning i engelsk, har de et eget opplegg for disse. I denne engelskklassen er de bare to elever. Andreas og en fransk jente som i tillegg kan en del norsk, siden de har bodd i Norge en periode. Engelsklæreren er en friskus av en dame som prater i ett kjør, og de har det visst veldig gøy i timene hennes. Hun tuller mye med de og de får undervisning som er tilrettelagt deres nivå. I alle andre timer følger han undervisningen som alle andre. I noen fag er det litt vanskelig for han å forstå hva de mener alltid, men de har en engelsk-norsk ordliste i de fleste timer. Her kan læreren si til Andreas hva de forskjellige uttrykkene er på norsk, sånn at han med en gang skjønner hva det er de snakker om. Dette gjelder spesielt i naturfag og matte, der det er mange uttrykk som ikke engang jeg skjønner hva betyr.
Andreas har kunst- og håndverk og god gammeldags husstell som sine valgfag. I kunst-og håndverk legger de lista ganske høyt, så det skal bli moro å se hvilke produkter han kommer hjem med. I "husstell" er de en ren gutteklasse, utrolig nok. Dette er visst en veldig populær klasse, og det virker som Andreas liker det veldig godt. En av leksene han hadde denne uka, var å dekke på bordet til middag og at alle i familien skulle spise middag samlet. Vi er jo vant til denne ordningen, men det var deilig for en gangs skyld å slippe å be noen om å dekke på. På skolen hadde de diskutert hva det gjør med ungene at de spiser middag sammen. Og læreren kom med noen fine tall om at bl.a sjansen for at ungene skulle begynne å røyke og drikke ble vesentlig mindre hvis de satt sammen rundt middagsbordet og spiste og snakket sammen. Sånne lekser kan man like. Jeg håper de får i lekse å lage litt mat også.....
I år skal 8. klasse konsentrere seg om US-history i historie/geografi timene. I løpet av de første to ukene skal de kunne alle statene i USA og plassere de på kartet. Heldigvis for Andreas så slipper han å pugge hovedsteder også. Det trodde han noen dager, siden det er noen av de som må kunne 50 hovedsteder i tillegg. Heldigvis ble den misforståelsen oppdaget før gutten gikk helt i oppløsning. 50 stater på to uker er egentlig nok for en som bare kan plassere Texas på kartet. Men nå begynner vi å nærme oss 50, kanskje det blir 100%??
Ellen har ikke noen spesiell ESL-time, men har lærere som er ESL-sertifisert. De har mye gloseprøver, 20 ord skal innøves hver uke, Ellen syns faktisk det er ganske lett, den første uka var det bare ord hun kunne fra før, og denne uka har hun lært alle ordene mens hun var på skolen.
Ellen har ganske kort vei på skolen, så hun sykler ned dit. Foreløpig følger jeg henne, siden det er noen kryss hun må over, men snart sykler hun hele veien alene. Det er noen andre også som sykler, men dessverre ingen av de vi kjenner i gata. Mange tar bussen, og noen blir kjørt. Vi syns det bare er deilig med en liten sykkeltur på morgenen.
Ellen har snacktime 0930, heldigvis siden lunsjen ikke er før 1220. Men for Andreas er det litt verre. Han spiser lunsj 1330, og der har de ikke tid eller lov til å spise noe før da. Helt utrolig at de lar tenåringer gå uten mat så lenge. Jeg har sagt til Andreas at han må bare prøve å snike seg til en fruktbit el. når han henter bøker i skapet, men det tør han jo ikke. Dessuten påstår han at det går greit å ikke spise før lunsj. Stakkars unger sier jeg, dette er barn som fremdeles vokser og skal prestere på skolen. En av dagene fikk de heldigvis tilbud om en halv banan i "husstell", noe mange av de takket ja til. Tanken bak er vel at barn som ikke spiser, er rolige. Jeg skjønner det i alle fall ikke.
Både Ellen og Andreas har vært ganske slitne etter skoledagen. Andreas begynner 0730 og er ferdig 1435, mens Ellen har skoledag fra 0820 - 1540. De får imidlertid tid til å gjøre lekser den siste halve timen, så de har ikke hatt mye lekser å gjøre hjemme enda. Vi har ventet litt med å melde de på aktiviteter. Men snart begynner vel kjøret på ettermiddagene også. Ellen har lyst til å begynne i speidern, så vi var på "enrollment night". Og jeg må si jeg må beundre amerikanernes optimisme. I følge informasjonen vi fikk, fikk jeg inntrykk av at det ville være mange folk der, og det samme inntrykket fikk jeg da vi kom dit. Det var satt av god plass og de ventet i lengste med å begynne siden de ventet "storinnrykk". Det var dessverre ikke så mange som kom, bare tre femteklassinger. Siden de var for få til å starte egen gruppe, ville de prøve å kontakte eksisterende grupper og se om det var plass til jentene der.
Neste uke er det oppstart på svømmekurs, Ellen er satt på venteliste, mens Andreas fikk plass. Da er det godt at Per kommer tilbake snart. Han slapp unna hele papirhaugen begge fikk med seg etter første skoledag, der foreldrene måtte fylle ut nye skjemaer, skrive underskrift og fylle ut sjekker til ganske mange fag. Her betaler man for leie av gymtøy, vasking av gymtøy og en del utstyr som de må kjøpe inn til de ulike fagene. Jeg skal i alle fall aldri mer klage over det lille vi måtte fylle på skolene i Norge, trur eg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar