torsdag 16. april 2009

Customer service sucks

Vel tilbake til Houston har hverdagen tatt oss igjen. Denne uken har det vært frustrasjoner over offentlige kontoret og tjenestene de tilbyr som har vært størst. Det viktigste og kanskje det vanskligste nå er for meg å få greencard. Etter å ha fått godkjent alle papirer og søknaden var innvilget, fikk jeg i desember beskjed om at jeg ville få tilsendt greencard i løpet av 30 dager. Hvis jeg ikke hørte noe innen 30 dager, skulle jeg ringe å gi beskjed. Dette gjorde vi så. Den første gangen fikk vi beskjed om at siden vi hadde fått adresse her i Houston så måtte vi gi beskjed om adresseendring(opprinnelig hadde vi kun adresse til Per sin jobb). Dette gjorde vi så, og ventet nye 30 dager.

Ringte så igjen, denne gangen ringte Per som fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe før jeg tok kontakt med de pr telefon. Dette gjorde jeg så, men fikk da ny beskjed om at jeg bare måtte smøre meg med tålmodighet og vente. Vel, så ventet vi da. Men hvor tålmodig må man være her da....så vi prøvde å skrive brev i steden for, det pleier ofte å hjelpe. Men neida, da fikk vi bare tilbake et standard brev om at søknaden var innvilget og vi ville få nærmere beskjed seinere. Vel, da var det bare å prøve å ringe igjen. Denne gangen fikk jeg heldigvis dama til å lage en ny sak for å sjekke hvordan saken lå an. De som man ringer til kan nemlig ikke sjekke mer enn status på saken, og det er akkurat det samme som vi kan gjøre på nettsidene deres. Etter en halvtimes prat med dama, fikk jeg nytt saksnummer og beskjed om å vente igjen. 

Noen dager senere,fikk vi to brev i postkassa. Den ene fortalte at vi hadde fått nytt saksnummer og måtte gi beskjed dersom vi ikke hadde hørt noe innen 30 dager. Det andre brevet fortalte endelig hva som hadde skjedd. De hadde sendt ut greencardet mitt i desember!! Siden vi ikke har mottatt det, må vi sende inn ny søknad om at kortet enten er stjålet, mistet eller ikke mottatt. Jeg må i tillegg finne fra alle dokumenter som de har sett før og må møte opp personlig en eller annen gang for å ta nye fingeravtrykk før de ev. kan utstede nytt kort. Den gode nyheten er at visumet mitt som jeg trodde gikk ut i mai, varer ett halvt år til!! Så da får vi håpe at jeg får tilsendt greencard innen det. 

I tillegg til alt dette rotet, har jeg hatt en annen frustrerende opplevelse med telefonselskapet. Jeg måtte bytte abonnement og prøvde meg først på internett. Skjønte ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, så da dro jeg likegodt  tilbake til forhandleren som solgte meg telefon. Der ordnet de med nytt abonnement, enkelt og greit. Men da jeg skulle betale, fikk jeg beskjed om at jeg måtte bruke koden på kredittkortet for å få betalt. Vel, siden jeg aldri har blitt bedt om det før her, så husket jo ikke jeg den koden. Spurte pent om jeg kunne ordne dette selv på internett. Ja, selvfølgelig sa han og det skulle gå ganske greit. Vel hjemme igjen, prøvde jeg på nytt og fant fort ut av hvordan det skulle gjøres. Dessverre var det en feil på nettsidene deres så jeg fikk ikke fullført betalingen. Vel, vel, enkleste må da være å dra tilbake til forhandleren med koden og betale der tenkte jeg da. Dro så i full fart tilbake mens Andreas var på fotballtrening. Fikk betalt og telefonen fungerte igjen med en gang. Glad og lykkelig for det, men ikke fullt så glad for at denne gangen trengte jeg ikke kode, kunne bare dra kortet og signere. "Ja, sånn er det bare", fikk jeg beskjed om da jeg i min store frustrasjon ga beskjed om at dette kunne de vel ha gjort første gangen jeg var der. Så ikke ut som om han brydde seg i det hele tatt med at jeg hadde måtte bruke en hel ettermiddag på noe han kunne ordnet på 123....

I forbindelse med flyttingen vår nå, må vi selvfølgelig bytte leverandører av strøm, telefon, tv osv. Heldigvis er det Per som har blitt ekspert på disse tingene, så da får han lov tl å ta seg av dette. Her er det nok av frustrasjoner å bryne seg på. Bare for å si opp strømmen, brukte han en halv time og tre(eller var det fire) personer han snakket med. Han måtte oppgi kundenummer, telefonnummer og alle personalia til alle han snakket med. Dette tar jo selvfølgelig lang tid, de må skrive ned alt dette og finne oss fram på skjermen for hver gang. Utrolig at de kan ha tid og ressurser til alt dette.

En av dagene denne uka kom Per glad og lykkelig hjem fra jobb og kunne fortelle at i dag hadde han brukt bare fem minutter på å avbestille tv og internett. Han var nesten forundret over hvor hvor effektiv de hadde klart å være.

Det jeg forundrer meg litt over ved disse tingene, er hvorfor har det blitt sånn. USA har sendt mennesker på månen, de er langt framme når det gjelder tekniske produkter. Likevel klarer de ikke å gjøre noe så enkelt som bestilling av strøm o.l. enkelt og greit med noen få tastetrykk. Kanskje er det alle valgmulighetene man skal ha, eller man kanskje sikre seg på alle bauger og fronter i tilfelle det skulle bli søksmål??? 

En ting er at man er ny i landet og ikke aner helt hvordan systemet fungerer og blir gjerne frustrert over at de ikke gjør det på den enkleste måten, som selvfølgelig er den måten vi er vant til. Noe annet er all den tiden forbrukerne bruker her på offentlige og private tjenester. 

Noe vi nordmenn ikke er vant til er jo sjekker. Det brukes fremdeles flittig her borte. Ser stadig vekk noen i køen på butikken som drar fram sjekkheftet når de skal betale. Og når vi skal betale husleie, strøm, internett, tv osv, så er det sjekk som må sendes i posten. Det må da være utrolig tungvint og ikke minst dyrt for bankene. Og ikke er det sikkert heller for det er da ikke alltid det er dekning på disse sjekkene. Men det er kanskje bedre enn å bruke kredittkort. For kreditt er de veldig flinke til å bruke her. Vi som er vant til debitkort, har nå gått helt over til å bruke kredittkort. Når vi kom til USA hadde vi ingen kredittverdighet. Den beste måten å opparbeide kreditt på her er å bruke kredittkortet og betale regningen innen tidsfristen. Vi var så heldige at vi fikk en god bankforbindelse via jobben til Per og fikk kredittkort med en gang. Det tar 4-6 måneder før kreditten er opparbeidet, og erfaringsmessig så vil vi da få mange tilbud om nye kredittkort siden vi er så flinke til å betale regningen våre. 

En annen ting som forundrer meg her er hvor lojale de ansatte er til kundepolitikken de fleste har. En kollega av Per som flyttet hit, fikk ikke lov til å bestille kabeltv siden han ikke hadde noen kredittverdighet her. Han tilbød seg å betale alt på forskudd, gjerne ett år i forveien. En sånn kunde må jo være veldig verdifull, men nei, kundepolitikken dere sa at det kunne de ikke gjøre, han måtte vente til kredittverdighet var på plass, så kunne han kontakte de igjen for å kabeltv. Uforståelig!!!

Etter mye klaging og forundring over hvordan systemet her virker, må jeg jo prøve å dra fram mye av det positive også her da. En av favorittbutikkene til Per, Macy´s, tilbød han faktisk kredittkort etter et kjøp selv om kreditten våres ikke er fullt opparbeid enda. Ved å godta kredittkortet, ville vi få $50 i avslag på det første kjøpet og i tillegg 10% avslag på alt vi kjøpte resten av den helgen, pluss noen andre ting jeg har glemt. Selvfølgelig er det jo for at vi skal handle mye hos de, men det gjør vi jo uansett så hvorfor ikke få litt ekstra avslag....husholdningene består jo tross alt av en sunnmøring og en nordlending.... 

Og de aller, aller fleste man treffer på her, er hyggelige og smilende. Kommentar vi ofte hører er: Hello, how are you?....Thank you for shopping at.....Have a nice day....Have a good one....Did you find everything to your satisfaction....Have a wonderful weekend....Excuse me, I am sorry....
Litt uvant for oss, men hyggelig er det jo, tenk hvis Ola på Kiwi´n i Son hadde begynt med: Takk for at du handlet på Kiwi... Fant du det du trengte i dag??

Og rett som det er når man står i kø for å betale, så begynner de andre i køen å prate med deg akkurat som om du var en de kjente godt fra før. Uvant i begynnelsen, men du verden så hyggelig. Jeg blir vel en sånn som begynner å prate med gud og hvermannsen etter hvert jeg også, stakkars mine barn, de blir vel flaue på sin mors vegne.....

Ingen kommentarer: