Birkie og Sisu

Etter flere år uten noe særlig langrennstrening enn familieskiturer, har Per nå fått øynene opp for rulleskitrening. Og med rulleskitrening medfølger selvfølgelig påmelding av diverse langrennsløp. Vel, det hele begynte vel egentlig med en liten utfordring etter litt langrennskiprat gutta seg i mellom. Noen spreke norske menn i området hadde meldt seg på den Amerikanske Birkebeineren i Wisconsin og det fristet nok litt Per også. Etter et håndtrykk med lovnad om at han skulle stille på startstreken neste år var det gjort. Noe utstyr manglet selvfølgelig, men det finner man enkelt på nettet og dermed var det gjort. Rulleskitreningen var i gang i Bushparken. Det morsomme er enkeltes reaksjon på disse rulleskiene. Mange lurer på hva det er for noe, noen er imponert over treningen og atter andre lurer på hva disse gærningene gjør som går på ski uten snø under skia.

Men treningen hjalp og første Birkebeinerrittet(54 km) ble gjennomført i 2011, dog på dårlig smurte ski og i minus 20 grader. Det endte med frostskader på ørene, men en veldig fornøyd Per som ikke hadde gitt seg og staket hele veien inn til mål på slutten. 

I år ble det langrennsritt først i Ironwood (44km SISU) i januar sammen med Bjørn fra DNV, deretter Birkebeineren i februar sammen med fire andre skigærne nordmenn. I år var det mye bedre smurte ski og perfekt temperatur hele veien inn mot mål. Per forbedret tida med over 1 time fra året før og hadde en flott tur i de Wisconsiske skogsløyper. 

Man må bare anta med stor sannsynlighet at dette kommer til å bli en ny tradisjon og de norske gutta som fremdeles er her, vil nok stille på startstreken igjen til neste år.

Snart start på Birkie.

Alle er klare

I mål og kjempefornøyd med innsatsen.