Å kjøre sørover på HW1 fra San Francisco har lenge vært en stor drøm for meg og endelig gikk denne drømmen i oppfyllelse. Kystlinjen i Californa er helt fantastisk med sine høye klipper og mange fine sandstrender. Et ypperlig sted for surfing, men det rakk vi heller ikke.
Selv om det ikke er mange kilometerne til San Simeon, brukte vi hele dagen med flere fotostopp og en fin liten stopp i Monterey. Nord for San Simeon rakk vi en liten stopp for å se på elefantselene som har tilhold der.
 |
| Flott kystlinje langs HW1 |
 |
| Fiskebåt i Monterey, legg merke til selen på bøya foran |
 |
| Fersk fisk på brygga |
 |
| Frozen banana |
 |
| Fishermans Warf i Monterey, ikke alle har det like bra her heller |
 |
| Big Sur |
 |
| mer Big Sur |
 |
| Babyelefantsel |
 |
| Elefantseler |
 |
| Gjesp... |
I San Simeon hadde vi lagt inn besøk på Hearst Castle og jeg tenkte som så at det kan vi gjøre dersom vi har tid, slottet er vel et slott som mange andre vi har sett. Vi var veldig glad for at vi tok turen opp. Slottet er helt fantastisk og ligger flott til oppe på en høyde der det sjelden er tåke selv om det er det andre steder rundt. Utsikten var helt fantastisk og slottet og historien bak helt fascinerende.
William Hearst arvet mye av formuen sin og bygget den videre på bl.a. aviser. Helt fra han var guttunge drømte han om å bygge oppe i fjellene i San Simeon, men foreldrene hans nektet han å gjøre det. Derfor begynte han ikke på byggeprosessen før han var nærmere 60 år da begge foreldrene var døde. Byggeperioden varte fra 1919 til 1947 og endte opp med et 5.654 m2 stort slott i tillegg til tre andre gjestehus på henholdsvis 213, 242 og 546 m2. Det som imponerer mest er likevel alle antikvitetene og byggemarialene som han importerte fra Europa for å bygge hele sulamitten. Det var bl.a. flere gamle kirkevegger og tak inne i slottet, noen av de fikk Mr. Hearst aldri se ferdig restaurert. Uteområdene med alle sine statuer, svømmebasseng, hager og tennisbaner i tillegg til egen zoo (denne var nedlagt nå), privat flystripe, imponerende alt sammen. Alt dette donerte han til staten California, og det er nå en statspark sånn alle kan få del i denne herligheten.
 |
| Spisebordet til William Hearst |
Alle gjestene til William Hearst fikk bodde der gratis, fikk bruke alle fasiliteter hele dagen, men måtte pent innfinne seg ved middagsbordet presis 19:30 hver kveld. Dersom du ble plassert lenger og lenger vekk fra Mr. Hearst var det et sikkert tegn på at nå var det på tide å si takk for gjestfriheten og dra derfra.
 |
| En av de mange flotte statuene |
 |
| Flotte tennisbaner |
 |
| Innendørs basseng |
 |
| Flott dekorert bassengbunn |
 |
| Utendørs bassenget |
 |
| Tre ganger ble dette bygget om før Mr. Hearst var fornøyd |
 |
| Kjøpt i Europa, transportert og bygget opp igjen. |
 |
| Fantastisk utsikt |
 |
| Casa Grande |
 |
| Slottet i det fjerne |
 |
| Lekne elefantseler |
 |
| Fine sandstrender, men kaldt vann |
 |
| Noen av sebraene som var igjen etter dyrehagen |
 |
| Vi kom over masse delfiner og fugler som koste seg med fisk til kvelds |
To netter i San Simeon, så bærer det innover i landet igjen til varmere vær og neste overnatting som var i Barstow. På veien dit kjørte vi forbi milevis av mandeltrær, vi trodde nesten ikke det skulle være noen ende på trærne. Helt tilfeldig stoppet vi også på "The Last Stop", bensinstasjonen der James Dean stoppet siste gangen før ulykken. Vi kjørte også gjennom krysset der han forulykka, men det var ikke akkurat så mye å se, et skilt der det stod "James Dean Memorial Junction", og det var det. "The Last Stop" hadde gjort litt mer ut av det med en stor James Dean utenfor.
Kjøreturen fra kysten og til Barstow bød utrolig mye forskjellige ting å se etter veien. Etter noen mil med mandeltrær begynte det å bli tørrere og vi fikk se massevis av "tumbleweed", så kom store områder med oljepumper og så plutselig vindmøller.
Siden Route66 museet i Barstow var stengt tok vi tok en liten avstikker til Victorville og gikk innom et lite Route66 Museum der. Moro med mange gjenstander fra gamle dager og noen morsomme frivillige som jobbet inne på museet. Vi kjørte på litt av Route66 igjen da vi kjørte nordover igjen til Barstow og stoppet innom en artig skrue som hadde hagen full av flasketrær. Både han og faren hans hadde samlet på flasker i årevis og problemet nå var ikke å få nok flasker, men å finne på noe som han kunne dekorere med på toppen av trærne. Både gubben og fruen bodde her og de fortalte villig vekk om hvordan de jobbet, kranglet litt om hva som egentlig var riktig og gjorde ettermiddagen til en morsom opplevelse.
Ramada Inn i Barstow var et av de bedre hotellene i Barstow med flott svømmebasseng og for en gangs skyld en ok frokost. Etter nesten to uker på tur var vi vant til dårlige frokoster og hadde som regel fylt opp kjølebaggen med nok mat så vi hadde til frokost også.
 |
| Mandeltrær |
 |
| Tumbleweed |
 |
| The Last Stop |
 |
| Først masse nikkepumper |
 |
| Så mange vindmøller |
 |
| Victorville |
 |
| Noen av flasketrærne |
Siste dagen rakk vi en avstikker innom Mojave Desert Park, et ørkenområde med flotte syngende sanddyner, Joshuatrær og vulkanrester. Vi rakk ikke overalt, men fikk sett en liten bit før vi satte kursen mot Las Vegas igjen for å rekke flyet til Houston.
Vi rakk en siste lunsjstopp langs veien for å tømme de siste matrestene vi hadde i kjølebaggen. Den hadde vi kjøpt bare for å bruke på turen og hadde tenkt å sette igjen den på flyplassen før vi dro, men så såg Reidar to gamle damer rett bortenfor oss som var ute og luftet en diger hund og foreslo at vi kunne jo bare spørre de om de ville ha den. Kjempegod ide, damene ble i fyr og flamme og takket ja og ble enda mer glad for isen som var igjen oppi, de fikk avkjølt bikkja og var strålende fornøyd og tok den mellom seg og gikk av gårde.
 |
| Mojave Desert |
 |
| Joshua trær |
 |
| Singing sanddunes |
 |
| Lite lokalt fengsel, to små som slipper ut etter god oppførsel |
 |
| Joshuatre |
 |
| Sandstorm underveis |
 |
| Solcellepanel |
 |
| Snart i Las Vegas |
 |
| Siste lunsjen i det fri, snart tom kjølebag |
 |
| Las Vegas |
 |
| Las Vegas Strip i det fjerne |
 |
| Siste rulletrappen før siste etappen |
Vi sitter igjen med mange flotte opplevelser og inntrykk, vi har overlevd med glans med seks personer i en stor SUV i mange timer hver dag, tilbrakt stort sett hele tiden sammen og skulle gjerne gjort det en gang til. Vi takker Grete og Reidar for flott reisefølge og gleder oss til neste tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar