Big Bend

Thanksgiving feiringen i år ble uten store familieselskap og ingen selvlagd kalkun. Vi pakket med oss fjellsko, mye varmt tøy og utstyr, vrei nesa vestover og kjørte ca 10 timer før vi ankom nasjonalparken Big Bend helt vest i Texas. 

Bilen var ferdigpakket tirsdag rett etter skoletid og vi kjørte så langt vi orket den dagen. Vi overnattet i Del Rio Texas, en liten by midt uti intet, det føltes i alle fall sånn for oss etter en lang, men hyggelig kjøredag. 

Dette var en av de få bensinstasjonene vi ikke turte å
kjøre forbi, mest fordi vi visste det var lenge til neste
mulighet for å fylle. Det var her inne vi fikk hilse på en 
"Texas chihuahua", det var en megastor grand danois. 

Denne artige lille roadrunneren traff vi på med en gang vi hadde kjørt
 inn i parken, en morsom liten fugl som ikke kan fly, men løper veldig fort.

Her er vi ved Hot Springs, Mexico ligger rett på den andre siden av elva. Rett før vi kom ned til Hot Springs ble vi stoppet av grensepolitiet som instendig ba oss om ikke å kjøpe noe fra meksikanerne som noen ganger kommer over elva for å selge suvernirer og håndlagde ting fra Mexico. Da vi kom ned til badekulpen, var det noen andre turister som fortalte oss at en gruppe meksikanere akkurat hadde vært over for å prøve selge. De hadde ikke sett grensepolitiet i tide, så de rakk ikke å ta med seg tingene tilbake. De satt litt betutta å så på oss på den andre siden. En av de andre som var der, gikk over med en  sigarett til hver av de før han skyndte seg tilbake. Hvis han hadde blitt oppdaget kunne han risikert en straff på USD 5.000.

De så litt betutta ut der de satt uten tingene sine.
En tankevekker på hvor heldige vi er .

Vakre fjell i solnedgangen

På vei oppover mot Emory Peak.

Chisos Mountain

Noen steder var det trappetrinn.

En bitteliten fargeklatt av en blomst.

Emory Peak er det høyeste punktet i Big Bend med sine 2.385 m.o.h. Turen opp og ned er ikke mer enn ca 14 km lang, men det er noen bratte partier innimellom. En flott tur med en liten klatreetappe på slutten for å nå toppen. Utsikten er fenomenal, det eneste vi manglet på toppet var kvikklunsjen, den lå og ventet i bilen. Vi tok følge med en kollega av Per og to av sønnene hans som også gikk samme turen. Flere steder underveis var det skilt om at det var fjelløver og bjørn i området. Et sted hadde de også skap man kunne sette fra seg sekker i hvis man ikke ville ta de med helt til topps. Skapene var selvfølgelig for at bjørn ikke skulle få tilgang til mat. Det har visst vært et større problem i det siste med at bjørn trekker nærmere folk siden det har vært så tørt det siste året og bjørnen ikke har hatt tilgang til nok mat. Heldigvis er det svartbjørn som ikke er den farligste arten.

Mexican Jay

Førstemann til topps

En av de mange vakre solnedgangene

Leiligheten vi bodde i lå rett utenfor parken i
Terlingua, et bittelite, men sjarmerende sted.

Utsikten fra leiligheten. Etter solnedgang var det bekmørkt,
ikke så mye som et lite gatelys å se noen steder.
Desto bedre var det å se stjernene.

Denne svarte flekken er en mellomstor svartbjørn.
Den så vi såvidt gjennom krattet på vei ned til "The Window".

The Window

På vei tilbake begynte det å regne, og da
var det godt at mamma hadde med jakka si.

Mange forskjellige typer kaktuser overalt.

"Donkey ears"

Santa Elena Canyon

Per kaster stein over til Mexico

Flotte fjell
hvor enn vi snudde oss.

Ridetur i Big Bend med Mexico i bakgrunnen.

Guidene lager meksikansk lunsj; kylling, bønnesalat,
frukt, ost og kjeks. Smakte godt med lunsj i det fri.

Andreas og Tønnes er klar for ny dyst.

Fornøyd guide og fornøyde cowboyer.

Noen av de vi red sammen med, dro på kanotur
etter rideturen.

Closed Canyon

Ganske trangt ja...

Hit, men ikke lenger

Et par slitne cowboyer....

De er glade i rosa her

Betty Boop was here???

Den lokale kirka, enkel og grei standard

Coyote

Takk for oss for denne gang, en utrolig flott park

På vei hjem kjørte vi forbi flere av disse: drive through drikkested.

Kolibri, blomster og andre rare saker man kan finne i hagen

På våren og høsten kryr det av kolibri i området. På våren er de på vei nordover og om høsten er de på gjennomreise igjen på vei sørover. Det finnes over 600 arter av kolibri. Den minste(bikolibri) veier ca 1,8 gram og er ca 5 cm lang, men de fleste er 7,5 - 13 cm lang. Vingene deres kan bevege seg 12-80 ganger pr sekund og kan fly over 54 km/t. De er også de eneste fuglene som kan fly bakover.

Etter flere runder ute med kamera, ble det til slutt noen bra bilder:

Her er blomstene vi har i hagen som tiltrekker
seg kolibrien; den øverste er en trompetlignende blomst jeg ikke har funnet ut hva heter og selvfølgelig hibiskus.

I tillegg til blomster hjelper det veldig godt med ulike kolibrimatere. Firfislene vi har i hagen liker det også veldig godt.

Noen ganger sloss de også om maten, da fyker de rundt og jager hverandre hit og dit selv om det er mer enn nok mat til alle.

Det er et rikt fugleliv i Houston, denne falken sitter titt og ofte på en gren i et av trærne i hagen og speider. Kanskje det er duen til høyre den leter etter??

Noen ganger skjer dette også, spesielt hyggelig er

det når de vasker og gjør nytte for seg. Ellen finner også masse egg rundt påsketider i hagen, en hyggelig og morsom tradisjon vi har hatt helt siden barna var små. 

Sko finner jeg også innimellom...

og noen ganger stilige tær uten sko

En grønn og en brun firfisle

En morsom liten krabat som satt helt stille lenge mens den ble fotografert

Dette er det nærmeste vi kommer alligator i bassenget, heldigvis

Snøen må vi lage selv

Denne søte, lille krabaten gjemmer
seg i bassengbøttene noen ganger

Her er lite knippe av de flotte blomstene vi har i hagen. Vi har også prøvd oss på tomatplanter med diverse hell. Ikke så lett når vi er vant til kort og kald sesong hjemmefra. Her er det plutselig flere sesonger med temperaturer som truer med å svi grønsakene vi har plantet. Men moro er det lell å prøve seg litt med grønsaker og planter i et annet klima.