Las Vegas

Etter en flott skihelg med familie og venner, var det en stor kontrast som ventet da mor i huset skulle på jentetur til Las Vegas helgen etterpå. Koffertene rakk å tømmes, klær vasket og vintertøy ble stuet bort. Fram med kun en liten koffert og noen få klær så var mor klar til tur igjen.

Fem jenter; Lorrie, Irene, Hege, Kristine og meg. Fredag morgen etter at unger var trygt levert, lister skrevet for hva mennene skulle huske, telefonnumre lagret, flyopplysninger oppgitt og formaninger om å ha en fin helg, bar det av gårde til flyplassen. Vi gledet oss alle sammen og forventingene om en opplevelsesrik helg lå foran oss.

Flyturen gikk veldig greit med masser av tid til å lese og slappe av for fem frustrerte mødre som gledet seg til noen dager der det bare var oss selv som sto i fokus. Alle frustrasjoner om håpløse menn og barn ble vi fort ferdig med, her skulle helgen nytes til det fulle.

Limousinen med sjåfør sto og ventet på oss og etter noen få minutter var vi ved hotellet. Standsmessig ankomst til et standsmessig hotell. Det var Hotell Bellaggio som skulle få æren av å ha oss som gjester. Hotellet er et av de beste på stripen i Las Vegas og et av de største med 3.933 rom.

Glasskunst i taket og en magastor hest er plassert midt i lobbyen, jepp vi er Las Vegas!! Legg også merke til bruden i bakgrunnen.

Første kvelden ute etter å gått langs gatene og kikka litt, smakte det med en cosmopolitan.

Senere samme kveld var det klart for Cirque du Soleil show "O". Et fantastisk show med vann som tema og utrolig bra akrobatikk.

Siden vi lå to timer bak Houston tid, ble det tidlig i seng for alle. Dagen etterpå startet vi med en god frokost før vi la ut på tur langs the Strip. Uten gå altfor mye, var vi innom New York, Venezia, Roma, Paris, Hellas og en hel haug andre surrealistiske steder. Det ene hotellet etter det andre viste fram sine luksus sider, statuer og særegne fenomener.

New York og så plutselig Italia...

Venezia med ekte gondoler. Himmelen vi ser er ikke ekte, alt dette er innendørs!!

Vegas at night, Hollywood og Paris!!

En bitteliten del av en megastor lysekrone.

Bellaggio by night


Det smakte godt med en Strawberry Daiquiri.

Etter en lang dag på stripa med mange inntrykk, ble det en rolig kveld på terassen der vi nøt utsikten til Bellagios vannshow som gikk hver halvtime og etterhvert hvert kvarter. Det var ny musikk og nytt vannshow hver gang. Et vakkert skue hver gang.

Søndagen leide vi bil og dro til Red Rock Canyon. Det ligger ca 30 minutters kjøring fra Las Vegas og absolutt verdt turen. Fjellene var enorme med sine mange farger og ulike former. Vi tok oss tid til en gåtur innover et av de mange stedene de hadde stier innover området. Det var utrolig deilig å kunne gå på en sti med steiner og måtte løfte beina litt mer enn det man gjør på asfalten. Utsikten var upåklagelig, og vi fikk sett mye flott natur og mange ulike planteslag, både kaktus, trær og busker.

En cosmopolitan på hotell Cosmopolitan!

Det er harens år og i spillebyen gjelder å ha så mye lykke man bare kan.

Her er Elvisversjonen vi fikk festet til kameraet. Den dagen vi kom så vi to Elviser i gata, men de så vi ikke igjen senere.

Mange kort i en by som lever av gambling.

Denne damen er laget av sjokolade!!

En flott gjeng med damer tar en avslutningsdrink siste kvelden i Vegas. Vi har hatt et flott opphold, opplevd mye av det Vegas har å by på, det ble lite gambling, men desto mer gøy hadde vi det for pengene vi ikke tapte.

Alta - Utah

To uker etter jul dro vi til Alta i Utah for å stå på ski sammen med tre andre norske familier som bor i Houston området. Etter å ha gått mye på langrenn i juleferien, var vi klar for noen dager i slalombakken.

Første dagen i bakken var helt fantastisk med overskyet vær, sola prøvde noen ganger å stikke gjennom skylaget, men klarte det ikke helt. Det var noen minusgrader og perfekte forhold på perfekt snø. Ellen ble meldt på skiskole de to første dagene, mens Andreas, Per og jeg tok et par timer med instruktør. Vel verdt både pengene og tiden. Skilærer Bob så ut til å være rundt 65 år, men der han danset nedover bakkene, så han ut som en unggutt. Han var flink til å forklare oss hva vi gjorde feil og hvordan og hvorfor vi skulle gjøre de forskjellige tingene. Greit med litt repetisjon og veldig bra for å ta bort de feilene vi har gjort hittil. Resten av tiden i bakken ble brukt til å øve på ferdighetene og vi ble alle bedre og bedre.

Ellen ble oppgradert hver dag og siste dagen da vi hadde formiddagen på ski før avreise, var det en jente med mer selvtillit, mer fart og større kunnskaper som suste ned bakkene. Den største gleden var dog at hun syns det var moro og hadde fått stort utbytte av skiskolen.

Kveldene tilbrakte vi sammen rundt middagsbordet og foran peisen med kortspill og mye trivlig prat. Med tilsammen 11 barn i alderen 6-15 år, ble det mye lek, spilling og prat på de også. Hotellet hadde biljard og bordtennis som ble flittig brukt av store og små. Og med så mye frisk luft og aktivitet hele dagen, ble det tidlige kvelder på alle sammen.

Søndagen var det ikke like bra i bakken som dagen før. Utpå ettermiddagen begynte det å regne, så klær og utstyr fikk vi virkelig testet ut. Det er ikke normalt at det regner i januar i Alta, totalt kom det ca 500 mm i form av regn bare denne dagen. Her som de er vant til 500 inches(1270 cm) med snø i snitt hvert år. Men vi som er vant til både påskeslush og isete bakker, var veldig fornøyd likevel. Og da det ikke slo til med regn på mandagen, var vi kjempefornøyd med å få noen timer i bakken før avreise.

På vei opp heisen

Andreas gleder seg til å teste ut nye kunnskaper

Masse snø!!

Litt kaldt var det

Jentene klar for nedfart.

Pingpong og biljard i kjelleren

Ellen og Pappa er klar

Godt innpakket og klar til ny tur

Majestetiske fjell

Alta var opprinnelig et gruveområde, men etter en storbrann og litt senere et stort ras på slutten av 1800-talet, var det ikke mye gruvedrift igjen. Alf Engen ble ansatt for bygge ut området med skiheiser. Alf Engen emigrerte til USA som 20-åring og vant flere internasjonale renn. Han har også fått æren for å ha utviklet teknikken med puddersnøkjøring. I tillegg har han også hjulpet til med å bygge ut et trettitalls andre skiområder vest i USA.

Alta skianlegg har som et av tre områder forbud mot snowboard i bakkene. Alta ligger 2600 moh, mens toppen av anlegget ligger på 3216 moh.

Hotellet vi lå på het Goldminer´s Daughter, det lå rett ved bakken og det var luksus å bare ta på skia rett utenfor også var vi i gang: http://www.skigmd.com/

Julen 2010

Tradisjon tro ble det lefsebaking i år også. Må nesten kalle det for tradisjon når man har gjort det i to år, fortsetter med samme oppskrift, samme menneskene, like god mat og like godt øl(Aas beer from Norway is a huge hit!!), og tradisjonene følges ved at man planlegger neste års lefsebaking allerede. Andy var sjefsrulleren som før, mens vi andre prøvde oss med ulike resultater etterhvert. Men det smakte god,t og vi hadde det utrolig hyggelig.

Tradisjon tro ble det lefser i år også

Siden julen skulle feires i Minneapolis i år sammen med Sandy og Clayton, ble det en hurtigåpning av de gavene som var kommet i hus kvelden før vi skulle dra midt blant pakking og lettere hysterisk rot blant skiutstyr og skiklær. Det store spørsmålet var hele tiden hva manglet vi av varme klær og skiutstyr, og kommer vi nå til å plass til alt i kofferten?? Vi fikk med alt, selv om vi selvfølgelig måtte tenke på at returkoffertene ville nok være enda større og tyngre. Med seks kolli, varme jakker i hånda, og luer og votter i håndbaggasjen var vi klare rett etter skoleslutt fredagen.

"julaften" kvelden før vi drar.

Spent på hva dette er...

Da er vi på vei, Ducky er veldig spent..

Vel framme var det godt å komme innomhus etter å ha kjent og følt på kroppen hvordan minusgradene borret seg lenger og lenger inn til margen. Frostrøyken sto rundt oss da vi landa i Minneapolis og etterhvert fikk utlevert leiebil. Vi ble overtalt til å oppgradere litt, det var jo ikke såååå mye dyrere. Vi endte opp med å oppgradere fra en vanlig personbil til en subb av en 8 seters subaru. Men utrolig greit med tanke på vinterføre og alt skiutstyr vi skulle ha med.

På plass i julehuset hos Sandy og Clayton

Dagen etter ankomst tok vi oss en tur til Engebretsens, som har bare norske varer(og litt svenskt også viste det seg). Vi fikk handla inn ribbe, rødkål, toro posegrøt, svensk rødsaus og lutefisk. Vi kunne ikke se ribba i disken så Per spurte seg forsiktig fram om:"Do you have any eeh rib"? Hvorpå mannen bak disken svarte:" Oh, you mean ribbe" Det hadde de nemlig på bakrommet, liggende klart til enhver ribbesulten emigrert nordmann som vaset seg inn i butikken. Resultatet ble selvfølgelig kjempebra, og med importert Løitens Linie som tilbehør, kunne det ikke blitt bedre.

Lutefisk!!

Med medbrakt Løitens akevitt ble

det helt perfekt.

De første dagene brukte vi litt tid til til de siste julegavene og ikke minst fikk vi med oss en god jafs av det lille som var igjen i butikkene av vinterutstyr. Etter mye snøfall og perfekte forhold i løypene, har sportsbutikkene hatt god omsetning de siste månedene. Siden Per har meldt seg på og har planer om å gå Birken i år, ble det nye ski også.

Nye ski må man jo ha.

Mandagen pakket vi bilen og satte kursen enda lenger nordover. Målet i første omgang var Ashland der vi møtte Scott og døtrene. Vi fikk også møte Alisas mann, hyggelig fyr. Vi hadde en trivelig kveld med mye god mat og godt selskap.

På besøk hos Scott og hans familie.

Glad vi hadde stor bil på vinterføret.

Ashland

I Ashland har de mange bygninger som er malt

med ulike motiv.

Dagen etterpå dro vi til Ironwood hvor vi overnatta to netter. Vi tok en liten sightseeingtur innom Ironwood down town, et trivelig lite tettsted med mange fine småbutikker. Vi smakte på noen lokalproduserte julekaker og deres spesialitet i området pasty, på Joes Cafe. Pasty er noe som er godt kjent i området som de finske innvandrer har tatt med seg. Det interessante med det hele er at pasty sin opprinnelse er det faktisk gruvearbeiderne i Cornwall i England som står bak. Med sine svarte hender var det lurt med et lite håndtak på maten som de kunne holde i og etterpå kaste. Dette er da den foldede kanten på deigen som er utsiden av den innbakte paien. Inni var det opprinnelig kjøtt, poteter og grønsaker. De pleide ofte å lage initialene til gruvearbeiderene av deig og la det utenpå pastyen sånn at de visste hvilken som var deres egen. De finske innvandrerne har vært i Cornwall og lært av disse matvanene og tatt det med seg til områdene nord i Wisconsin. Det kunne virke som om det var dessert/kake varianten som var mest populær i området.

Inne på Joes Cafe var det som å gå minst førti år tilbake i tid. Møbler og interiør var som på syttitallet med sin enkle stil, stålrørsmøbler og gamle polstrete stoler. Alle snudde seg selvfølgelig da vi gikk inn, de lurte nok veldig på hvem dette kunne være. Dette var tydeligvis kafeen for de litt eldre lokale helter, det var i alle fall ingen tegn til noe jappestil eller noe som helst moderne der inne. Dama bak disken klarte også å selge oss hennes favorittkake til jul, den lignet litt på julebrød men var mer luftig og hadde mer frukt i seg. Ikke så veldig supergod som hun sa, men hun var veldig fornøyd med at vi lot oss overtale til å kjøpe en. Alt i alt en morsom opplevelse.

Skikkelig vinterføre

og da trenger man plog, utrolig mange som

hadde egen plog

Etter all denne kakeetinga måtte vi ut i løypa dagen etterpå. Vi møtte Everett(broren til Sandy) og Karen og hadde en utrolig flott dag i skogsløypene i Ironwood. Løypene var godt oppkjørte og merka, og vi kunne velge mellom enkel, litt vanskeligere og ekstra vanskelige løyper. Vi var veldig imponert over løypene, opplegget rundt varmestua som baserte seg på at folk er ærlige. Etter flere timer i løypa, smakte det godt med verdens beste pizza og hyggelig selskap.

Endelig ut i skogen på ski

Vakkert og stille

Everett og Karen tok oss med på det beste

pizzastedet vi noen gang har vært på.

Vi stakk innom et par antikvitetsbutikker og en pantelåner i området og fant utrolig mye rart og skulle vel ønske at vi hadde mer plass i kofferten. Den vi absolutt skulle vært innom som så utrolig spennende ut, er den det er bilde av nedenfor. Det var fullt av masse gamle skilt og utstyr rundt hele butikken. Dessverre var de stengt så vi fikk ikke sett inne. Butikken lå midt uti ødemarka langs veien og det var moro bare å se alt som var ute.

Denne antikkbutikken var desverre ikke åpen.

Chuck Nolan´s Friday??

Vi stoppa noen timer og fikk prøvd ut Birkebeinerløypene i Cable i Wisconsin. Per har meldt seg på Birkebeinern som går der oppe i slutten av februar og han var litt spent på hvordan løypene var. Han gikk 1/2 Birkebeiner da han var 17 år, og nå er han jo gammel nok til å gå hel distanse. Løypene var akkurat oppkjørte da vi var der, og vi var omtrent alene om å gå der. Stille og fredelig, men litt kaldt var det. Uansett et flott avbrekk på kjøreturen tilbake til Minneapolis.

Her er Birkebeinerløypa, i alle fall litt av den.

Teknikken blir bedre og bedre.

Kaldt, men utrolig flott.

En snøengel

og en snøelg

alle på tur

Tilbake i Minneapolis var det bare å gjøre de siste forberedelsene til jul og så bare slappe av og kose oss resten av jula. Det ble som vanlig litt familie- og vennebesøk, og innimellom benytta vi sjansen til å komme oss ut i Theodor Wirth parken som ligger like ved. Der gikk vi flere dager på langrenn og noen dager med tubing ble det også. Tubingen var nok det ungene likte best. Da vi fant et sted som hadde fyrverkerioppskyting og åpent anlegg nyttårsaften tok vi like godt en times tid der også før midnatt. Fyrverkeriet var utrolig flott og vi hadde en knallfin avslutning på det gamle året selv med 15 iskaldegrader.

Juletreet må pyntes

Ribbe, rødkål, kålrabbistappe - da er det jul!!

Veldig fornøyd med gaven

Tubing i Wirth parken

Unna vei, her kommer jeg....

Bokbutikken med det rare i

Deilig vær og føre.

Ellen og Per i full fart i parken.

Årets snømann

På gamle tomter, gamlehuset der Per bodde

da han var liten.

Hard Rock cafe - Minneapolis

I skibakken på nyttårsaften.

Tubing på nyttårsaften.

Godt Nyttår i -15 Celcius

Spektakulært fyrverkeri show!!

Goodbye for now

Etter jul var det på tide å frisere seg litt. Ellen var nok den som tok den største forvandlingen, fra langt hår og lang lugg til kortere og med lugg, ble hun helt anderledes.

Takk for det gamle....

Godt nytt hår!!